sørafrikansk jurist, frigjøringsleder og politiker, Sør-Afrikas president 1994–99. Mandela ble utdannet som jurist og åpnet advokatkontor med den senere presidenten for African National Congress (ANC), Oliver Tambo, i 1952. Mandela var selv aktiv i ANC fra 1940-årene og ble snart en av organisasjonens mest fremtredende ledere. Tiltalt for høyforræderi 1956, men frikjent sammen med de øvrige 155 tiltalte i 1961, hvoretter han gikk under jorden for å fortsette kampen mot apartheidregimet og organisere den væpnede motstanden. Etter et utenlandsopphold i 1962 ble han arrestert på ny, tiltalt for konspirasjon mot staten i 1963, og i 1964 dømt til livsvarig fengsel. Sonet på den beryktede fangeøya Robben Island før han senere ble overført til Pollsmoor-fengselet på fastlandet. Bl.a. etter utenlandsk press ble han løslatt i 1990. Deretter spilte Mandela en sentral rolle i forhandlingene som førte frem til de første frie valg i Sør-Afrikas historie, og en formell avskaffelse av apartheid, i 1994. Mandela ble selv valgt til Sør-Afrikas nye president samme år, og var også 1991–97 øverste leder for ANC.
Både under sitt fangenskap og senere er Mandela tildelt en rekke internasjonale utmerkelser, bl.a. Nobels fredspris, som han i 1993 delte med sin forgjenger, Frederik Willem de Klerk. Som president spilte Mandela også en aktiv rolle i afrikansk politikk, bl.a. som fredsmegler i borgerkrigen i Kongo (Zaïre), og han er blitt fremholdt som Afrikas fremste statsmann. Mandela har utgitt en rekke bøker, bl.a. artikkelsamlingen No Easy Walk to Freedom (1973) og selvbiografien Long Walk to Freedom (1994, norsk utg. s.å.: Veien til frihet).