Binnenhof

Bygningskomplekset Binnenhof i Haag er sete for blant annet Nederlands nasjonalforsamling Staten-Generaal.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Nederland er et konstitusjonelt monarki. Det er det største landet i Kongeriket Nederlandene, som også består av de karibiske øystatene Aruba, Curaçao og Sint Maarten. Nederland har ansvar for utenriks- og forsvarspolitikk for hele kongeriket, utover dette er alle de fire landene sjølstyrt.

Nederlands grunnlov ble innført i 1815, men har siden blitt revidert mange ganger. Den mest omfattende revisjonen var i 1848, da parlamentarisk demokrati ble innført og monarkens makt begrenset.

Nasjonalforsamling og regjering

Nederlands styreform er demokratisk, der politisk myndighet utgår fra nasjonalforsamlinga, Staten-Generaal. Den består av to kamre: Førstekammeret (Eerste Kamer) og andrekammeret (Tweede Kamer). Førstekammeret har 75 representanter, som blir valgt av provinsrådene for fire år. Andrekammeret har 150 representanter, som velges i direkte forholdsvalg for fire år. Andrekammeret er det viktigste kammeret, ettersom lovforslag må fremmes i eller av dette kammeret. Førstekammeret kan enten akseptere eller forkaste vedtak i andrekammeret, men ikke fatte egne vedtak.

Den utøvende makt ligger hos regjeringa, som blir ledet av en statsminister, og som utgår fra og er ansvarlig overfor nasjonalforsamlinga. Begge kamre kan gjøre parlamentarisk ansvar gjeldende overfor regjeringa, og regjeringa kan oppløse begge kamre.

Et spesielt organ i Nederland er statsrådet (Raad van State). Det ledes av monarken, som formelt også er den som utpeker rådets medlemmer. Rådet har to funksjoner, der den ene er å gi råd om foreslåtte lover og forordninger, blant annet om disse stemmer overens med grunnlova og andre eksisterende lover. Den andre funksjonen er å være høyeste appellinstans i administrative tvister.

Partisystem

Det nederlandske partisystemet har tradisjonelt gjenspeilet religiøse og sosiale skillelinjer. Før 1960-årene var Nederland et «pillarisert» samfunn der katolikker, protestanter (kalvinister) og sekulære i stor grad hadde egne organisasjoner, deriblant politiske partier. Landet hadde tre kristendemokratiske partier: Katolikkene stemte for det meste Katholieke Volkspartij (KVP), mens protestantene stemte Christelijk-Historische Unie (CHU) og Anti-Revolutionaire Partij (ARP). Den sekulære sida var splittet sosialt, der middelklassen for det meste stemte på det liberale Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD), arbeiderklassen for det meste på det sosialdemokratiske Partij van de Arbeid (PvdA) .

I hele etterkrigstida var Nederland styrt av koalisjonsregjeringer, der de kristendemokratiske partiene styrte sammen med enten PvdA eller VVD. Fra 1960-årene begynte dette landskapet å løse seg opp, og det ble plass til andre partier, slik som det sentrumsliberale Democraten 66 (D66). Samtidig begynte alle de kristendemokratiske partiene å tape oppslutning, og i 1980 gikk de sammen i ett parti, Christen-Democratisch Appèl (CDA).

CDA, PvdA og VVD fortsatte å dominere nederlandsk politikk godt inn i 2000-årene, enda nye fløypartier gjorde seg gjeldende: Først Lijst Pim Fortuyn (LPF), senere Partij voor de Vrijheid (PVV) på høyresida, GroenLinks og Socialistische Partij (SP) på venstresida. I 2010-årene har VVD vært største parti, mens CDA og særlig PvdA tapt oppslutning, samtidig som mange nye partier har kommet inn i andrekammeret. Hele landet er én valgkrets, samtidig som det ikke finnes noen sperregrense, noe som gjør det lettere for nye partier å etablere seg.

Mark Rutte (VVD) har vært statsminister siden 2010, i spissen for ulike koalisjonsregjeringer.

Administrativ inndeling

Nederland er en enhetsstat som består av tolv provinser, samt tre kommuner med særstatus i Karibisk Nederland. Hver provins har et provinsråd (Provinciale Staten), der medlemmene blir valgt for fire år ved direkte forholdsvalg. De tolv provinsrådene velger i sin tur representanter til førstekammeret. Den utøvende makt i provinsene ligger hos en eksekutivkomité (Gedeputeerde Staten) på seks medlemmer, som er valgt av og blant provinsrådets medlemmer, samt en regjeringsoppnevnt kommissær (Commissaris van de Koning). Kommissæren leder både provinsrådet og eksekutivkomitéen.

Provinsene er delt inn i kommuner, som har valgte kommunestyrer og en regjeringsoppnevnt ordfører. Som Norge har Nederland gjennomgått kommunesammenslåinger i nyere tid: I 2000 var det 537 kommuner, mens antallet hadde sunket til 342 i 2023.

Rettsvesen

Nederlandsk lov og rett er i stor grad basert på Napoleons franske lovbøker (codes) fra tidlig 1800-tall. Øverste instans i rettsvesenet er høyesterett (Hoge Raad), som er felles for hele kongeriket: Nederland, Curaçao, Aruba og Sint-Maarten. Høyesterett har sete i Haag og består av femten dommere, som blir valgt etter forslag fra andrekammeret i parlamentet. De sitter til de oppnår aldersgrense og kan bare avskjediges etter dom. Ved sida av å være øverste ankeinstans har høyesterett domsmyndighet ved forgåelser forøvd i tjenesten av medlemmer av parlament og regjering samt visse andre høyere statstjenestemenn.

De lavere instansene i Nederland består av appelldomstoler, distriktsdomstoler og kantondomstoler, der dommerne blir utnevnt av regjeringa. I motsetning til mange andre land bruker ikke Nederland lekmannsjuryer i vanlige saker. I Nederland kan ikke domstolene prøve om lover strider mot grunnloven. Domstolene kan derimot kontrollere om vanlige administrative vedtak er lovlige, delvis ved de alminnelige domstolene, delvis ved forskjellige administrative spesialdomstoler. Det er egen militær jurisdiksjon for medlemmer av de væpnede styrkene, med en særskilt militær høyesterett i Haag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Helge Fiskaa

Det er 441 kommunar (gemeente) i Nederland (1. januar 2009)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg