I årene omkring den første verdenskrig trådte Piet Mondrian og De Stijl-gruppen (1917–28) frem, og Nederland ble igjen et viktig sentrum for utviklingen av den bildende kunst i Europa. Med utgangspunkt i kubismen og med en sterk tilknytning til arkitektur og musikk nådde Mondrian frem til et såkalt rent maleri: en nærmest asketisk, enkel nonfigurativ kunst basert på horisontalen, vertikalen og primærfargene (neo-plastisisme). Dette maleri fikk avgjørende betydning for den videre utviklingen av maleriet i Europa og USA i mellom- og etterkrigstiden.
Rett etter den annen verdenskrig fremstod COBRA-gruppen (1948–51), og Nederland spilte her en stor rolle for utviklingen av en ekspressiv nonfigurativ kunst med Karel Appel som en sentral skikkelse. Den geometrisk-abstrakte billedkunsten synes å være godt forankret i Nederland, og har hatt ypperlige representanter også i årene fra 1980 og fremover, ellers finnes det også interessante kunstnere innen alle dagens uttrykksformer.