Britene kom som de første europeere til øya 1798. 1888 ble Nauru annektert av Tyskland, og 1914 okkupert av australske styrker. 1919 ble Nauru felles britisk, australsk og newzealandsk mandatområde. 1942–45 var øya okkupert av japanerne. Fra 1947 australsk mandatområde, selvstendig republikk siden 31. januar 1968.
Økonomien på denne Stillehavsøya har vært helt basert på utvinning av fosfat. Australia gikk 1993 med på å betale Nauru 90 mill. dollar i erstatning for den australske utnyttingen av fosfatleiene 1919–67. New Zealand og Storbritannia bidrog med 10 mill. hver. Produksjonen av fosfat falt sterkt fra begynnelsen av 1990-årene, og nasjonen forsøker nå å bli et skatteparadis for utenlandske forretningsfolk. Takket være fosfatleiene hadde Nauru-borgerne i 1970-årene kunnet nyte godt av en gjennomsnittsinntekt som var blant verdens høyeste. Ved tusenårsskiftet var fosfatleiene praktisk talt uttømt og økonomien så elendig at regjeringen ikke hadde penger til å lønne statsansatte. Situasjonen førte i 1990-årene til hyppige regjeringskriser og skifte på presidentposten; en tilstand som fortsatte etter tusenårsskiftet.
I denne knipen tok Nauru i 2002 imot ca. 1000 asylsøkere som var landet i Australia, deriblant 300 afghanere som året før var blitt reddet av det norske skipet Tampa. Australia betalte økonomisk godtgjørelse. Asylsøkerne protesterte, bl.a. ved sultestreik, mot påstått elendige forhold i interneringsleiren og utløste dermed enda en regjeringskrise i 2003.
1999 ble Nauru medlem av FN. Etter sterkt internasjonalt press gikk Nauru 2003 med på å innstille sin «offshore» bankvirksomhet, som angivelig var blitt brukt av forbrytersyndikater til omfattende hvitvasking av penger. Mye av statsinntektene hadde i senere år kommet fra denne virksomheten, som ble fordømt av Den internasjonale organisasjonen mot hvitvasking (FATF). Fra april 2004 var Nauru ikke lenger i stand til å betale renter og avdrag på lån, og ble erklært teknisk bankerott. Australia påtok seg rollen som midlertidig bobestyrer og tok kontroll over Naurus finansielle aktiva.
Ludwig Scotty ble oktober 2004 valgt til president for tredje gang i løpet av halvannet år; siste gang uten motkandidat. Like før hadde han oppløst parlamentet, som ikke hadde maktet å vedta et reformbudsjett. Scotty-regjeringen kunngjorde mai 2005 at den ville gjenopprette diplomatiske forbindelser med Taiwan, etter et brudd i 2003. Dette ble fordømt av Folkerepublikken Kina, som hevdet at Nauru bare tok sikte på «kortsiktige økonomiske fordeler». Forbindelsen med Beijing ble brutt.
I en årrekke, 2001-08, sto Nauru for driften av en stor interneringsleir for asylsøkere for Australias regning. De siste asylsøkerne forlot Nauru i februar 2008, hvoretter leiren ble stengt. Den nyvalgte australske Labour-regjeringen under Kevin Rudd hadde da satt en stopper for den såkalte Pasific Solution-politikken. Den var blitt innført 2001 som et stengsel mot illegal innvandring: Asylsøkere til havs ble oppbrakt av australske marinefartøyer før de kunne gå i land i Australia, og ble så internert i leirer på Nauru og i Papua Ny-Guinea. Leiren på Nauru hadde på det meste huset over 1300 asylsøkere.
2008 økte Australia sin bistand ti l Nauru til i alt ca. NOK 150 millioner. Delvis var dette en kompensasjon etter stengningen av interneringsleiren. Nauru hadde tjent godt på leiren: Den sysselsatte tidvis nesten 10 % av arbeidsstokken på øya. Australia betalte i årenes løp over 300 millioner kroner for å holde leiren i drift.
Naurus økonomi var 2008 i akutt krise etter at de tidligere så verdifulle fosfatleiene da var så godt som tømt. Frem til ca. 1990 hadde de ca 14 000 innbyggerne en gjennomsnittsinntekt som var helt i verdenstoppen, men store verdier ble sløst bort ved dårlige investeringsvalg og korrupsjon.
Veteranpolitikeren Rene Harris døde i juli 2008, 61 år gammel. I fire perioder var han Naurus president, siste gang 2003-04. Han er blitt kritisert for å ha sløseri med inntektene fra fosfatminene, og for å ha tillatt lokale banker bli brukt til hvitvasking av penger for russisk mafia og andre forbrytersyndikater. Nauru var lenge på svartelisten til Det internasjonale pengefondet for ikke å ville samarbeide i kampen mot økonomiske forbrytelser, men ble strøket av listen i 2005. Under finanskrisen i 2008 ble Naurus gjenværende aktiva i Australia solgt for å dekke gjeldsforpliktelser i utlandet. Øystaten var teknisk bankerott.
Den tidligere profesjonelle vektløfteren Marcus Stephens ble 2007 valgt til stats- og regjeringssjef, etter tidligere å ha vært finansminister. Blant hans sportslige meritter var 7 gull og 5 sølv i Commonwealth Games, samt sølv i VM i Athen 1999. Etter deltagelse i tre OL la han opp som aktiv 2002.