russisk-amerikansk billedhugger, studerte 1910–14 i München, først medisin, siden kunsthistorie. Oppholdt seg i Oslo 1914–17 sammen med broren Antoine Pevsner. Underviste 1917–20 sammen med Vasilij Kandinskij i Moskva. I 1920 utgav han Realist Manifesto, en proklamasjon for den frie kunst hvor tid og rom er forklart som de fundamentale krefter i kunsten. Arbeidet med skulptur fra 1916. Kinetisk skulptur (1920) bestod av en vibrerende stålfjær. I løpet av 1920-årene fjernet han seg fra sine mekaniske mobiler, men arbeidet hele tiden med dynamiske rytmer og spenningsfelt, arrangert av plater, glasstråder og metall i spiral- og sirkelform. Lysvirkningen er med på å gi disse arbeidene en immateriell og sfærisk effekt. I 1928 arbeidet han en kort tid ved Bauhaus; 1932–35 sluttet han seg i Paris til gruppen Abstraction-Création, utgav 1936 tidsskriftet Circle i London. Under krigen oppholdt han seg i Storbritannia, men var fra 1946 bosatt i USA, hvor han var professor ved Harvard.
I Norge finnes Sfærisk konstruksjon ved Munchmuseet i Oslo og Kvinnehode ved Universitetet på Blindern, begge avduket 1968. Gabo arbeidet også med arkitektur, maleri og ballett, og står som en av de ledende nonfigurative skulptører.