Filippinene

Filippinene. Filippinene ligger i et av Jordens geologisk sett ustabile strøk, med hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Mange av øyene er skogkledde med fine strender langs kysten, og er populære turistmål. Øya Palawan med skogområdet El Nido. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Filippinene

Filippinene. Vulkanen Pinatubo under de voldsomme utbruddene i midten av juni 1991. Bildet er tatt fra den amerikanske flybasen Clark som måtte evakueres. I tiden som fulgte ble basen begravet i støv og aske fra vulkanen, og den ble senere nedlagt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Filippinene omfatter den nordlige delen av det store arkipelet i Sørøst-Asia, og ligger nord for Indonesia, nordøst for Borneo og sør for Taiwan. I vest ligger Sør-Kina-havet og i øst Filippinerhavet (Stillehavet).

Landet består offisielt av 7107 øyer, hvorav 2787 er navngitte. Av disse er 500 større enn en kvadratkilometer, og de elleve største omfatter 93 prosent av landområdet. Totalt er landarealet 300 000 kvadratkilometer, men øyene er spredt over et areal på 1,3 millioner kvadratkilometer. Total utstrekning er 1850 kilometer fra nord til sør og 1060 kilometer fra vest til øst.

Øygrupper

Øyene deles i fire hovedgrupper:

  1. Den største øya Luzon (109 965 kvadratkilometer) med naboøyene Mindoro (10 571 kvadratkilometer) og Masbate (3269 kvadratkilometer) i nord.
  2. Mindanao (94 604 kvadratkilometer) med Suluøyene i sør.
  3. Visayaøyene med Samar (13 428 kvadratkilometer), Negros (13 309 kvadratkilometer), Panay (12 011 kvadratkilometer), Leyte (7368 kvadratkilometer), Cebu (4422 kvadratkilometer) og Bohol (4821 kvadratkilometer) som de viktigste i midten.
  4. Palawan (14 896kvadratkilometer).

Geologi og landformer

Filippinene danner et ledd i de store foldekjeder som går i slyng og buer mellom det asiatiske fastlandet og Stillehavet. Flere fjellkjeder, 1000–1500 meter høye, strekker seg parallelt med øyenes hovedakser. Bergartene er vesentlig tertiære eruptiver og sedimenter. Jordskorpen er ikke kommet til ro, det er hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Havene utenfor er dype, i vest og sør over 5000 meter, og i den lange Filippinergropen i øst finnes dyp på omkring 11 000 meter, de største målte havdyp på Jorden.

Luzon danner fjellkjeden Cordillera Central øyas ryggrad. Den består av flere parallelle kammer med en gjennomsnittshøyde på rundt 1650 meter over havet. Her ligger øyas høyeste topp, vulkanen Pulog (2922 meter over havet). Langs nordøstkysten løper Sierra Madre i en lengde av rundt 560 kilometer. Fjellkjeden er for en stor del vulkansk, og skråner bratt ned mot havet.

Mellom disse hovedkjedene ligger Cagayandalen, som er et av Filippinenes viktigste jordbruksområder. Den sentrale sletta, eller Manilasletta, ligger parallelt med Cagayandalen, men vest for Cordillera Central. Manilasletta er et tettbefolket jordbruksområde, og åpner seg i begge ender ut mot havet. Sør og øst for Manilasletta er Luzon splittet opp i et variert landskap av vulkaner.

Visayaøyene er, med unntak av Bohol og Samor, bygd opp av én enkelt fjellkjede. Den største fjellkjeden på Mindanao, Diuatafjellene, ligger langs østkysten og er i vest avgrenset av det fruktbare dalføret til elven Agusan. Sør for elven Mindanao ligger vulkanen Apo (2954 meter over havet), som er det høyeste fjellet i Filippinene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg