Myanmar ligger mellom 10° og 28° nordlig bredde, lengst nordvest i Sørøst-Asia, mellom Det tibetanske platå og Malayahalvøya. Myanmar kan deles inn i tre naturgeografiske hovedregioner:
I tillegg kommer kystregionene i vest og sørøst.
De vestlige fjellkjedene består av foldefjell fra tertiær tid. Lengst mot nord er fjellenes hovedretning nordøst–sørvest, mot sør mer rett nord–sør med tendens til ytterligere dreining. Fjellene er tett skogkledde og atskilt av lange, dype daler. De omfatter Patkai Hills i nord, og Naga Hills (3826 meter over havet), Letha Range (2704 meter over havet), Chin Hills (3053 meter over havet) og Arakan Yoma (1989 meter over havet) lenger sør. Ved grensen mot Kina helt i nord ligger landets høyeste fjell, Hkakabo Razi, 5881 meter over havet.
Shanplatået består hovedsakelig av krystallinske bergarter samt kalkstein og skifer, med gjennomsnittshøyde på omtrent 1000 meter over havet. Det stiger brått opp fra Ayeyarwady-bekkenet, ofte er et enkelt «trinn» 500 meter høyt. Platået er sterkt foldet med hovedlinjer nord–sør. Høyslettekarakteren brytes av høyere bakkedrag, blant annet Eastern Yoma (2621 meter over havet), Loi Leng (2625 meter over havet) og Loi Hpalan (2322 meter over havet). Området dreneres av Thanlwin, som har gravd en dyp elvedal gjennom platået.
Ayeyarwady ved Mandalay.
Ayeyarwady-bekkenet, som omfatter den vestlige større delen av det sentrale slettelandet, er delvis lavland, men preges av tertiære foldinger med samme hovedretning som de vestlige fjellkjedene. Mesteparten av området består av unge, fruktbare elveavsetninger, men enkelte steder rager foldekjeder opp over flodslettene, blant annet Mingin Range, Kumon Range, Gangaw Range og Loipyet Hills vest for Ayeyarwadys øvre løp, og Bago Yoma (1520 meter over havet) øst for Ayeyarwadys nedre løp. Landets største elvesystem formes av Ayeyarwady (2170 kilometer) og dets viktigste bielv Chindwin, som er 840 kilometer lang. Ayeyarwady, som har sitt utspring i Tibet, renner gjennom hele landet fra Kachinhøydene i nord, og danner ved utløpet i Andamansjøen i sør et 46 000 kvadratkilometer stort delta. Sittung-(Sittang-)bekkenet mellom Bago Yoma og Shanplatået omfatter den østlige og mindre delen av det sentrale slettelandet.
Det sentrale Myanmar er seismologisk ustabilt. Et alvorlig jordskjelv i 1975 gjorde store skader på den historiske hovedstaden Bagan.
Det sørøstligste Myanmar, landskapet Taninthayi, strekker seg på østsiden av Andamansjøen mot Malayahalvøya. Fjellene er utløpere fra Shanplatået og har karakter av nord–sørgående rygger 1000–2000 meter høye. Taninthayielven drenerer mesteparten av området og er farbar for mindre fartøyer. Myeik-arkipelet utenfor kysten danner toppene av nedsunkne fjellkjeder. Rakhine kystregion i vest dreneres av flere korte, men relativt vannrike elver og har mange øyer beliggende utenfor kysten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.