Belgias geografi

Belgia er et av de minste og tettest befolkede landene i Europa, og består av tre geografiske hovedregioner: et flatt og lavtliggende sletteland nærmest Nordsjøen, det sentrale Belgia, hvor slettelandet veksler med lave åser, og de høyereliggende Ardennene i sør og øst. Belgia har om lag 73 kilometer kystlinje mot Nordsjøen og 1385 kilometer grenselinje til nabolandene Nederland, Tyskland, Luxemburg og Frankrike.

Lavlandet består av et smalt sumpområde beskyttet av diker, polderlandet. Polderlandet er i gjennomsnitt om lag tolv kilometer bredt, og går over i sandsletter som omfatter Flandern og Kempenland. Den nordlige del av Flandern består av finkornet sand, den sørlige av en mer fruktbar blanding av sand og leire som ble avsatt i tertiær og kvartær-tiden. Kempenland er en bred sandslette, og i motsetning til Flandern tynt befolket. Store arealer er tilplantet med skog, mest nåleskog.

Det sentrale Belgia omfatter platåer som Hainaut i vest og Haspengouw i øst som omfatter deler av provinsene Liège, Limburg, Brabant og Namur. Disse platåene har høyder på mellom 50 og 300 meter over havet og er bygd opp av tertiære leire- og sandlag, mot sør også av kalkstein.

I det sørøstlige Belgia ligger Ardennene, som er en del av de rhinske skiferfjellene. De består av sterkt foldede devonske, i nord også karbonske skifre, sandstein og kalkstein. Høyden er i gjennomsnitt 300–600 meter over havet, høyeste punkt er Botrange beliggende i Hohes Venn med 694 meter over havet. Området deles opp av steile, dype daler, med helning mot nord mot Meuse-dalen og er dårlig egnet til jordbruk. Ardennene gjennomskjæres fra sør mot nord av elven Meuse, som svinger østover ved Namur, hvor den løper sammen med Sambre som kommer fra vest. Flere kanaler forbinder elvesystemene med hverandre. De tre største elvene i Belgia er Maas, Schelde og Yser.