Fridtjof Nansen som fredsprisvinner, 1922.

/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Et Nansen-pass utstedt til russisk flyktning. Kilde: Arkivverket

Arkivverket: Sentralpasskontoret/Statens utlendingskontor/RA/S1561/D/Dm/Russiske flyktninger 1929 – 1935..
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rundt 60 Nansen-pass ble utstedt i Norge. Dette passet er utstedt ved Gudbrandsdal Politimesterembete, med oblater fra 1938 og 1939. Kilde: Arkivverket

.
Lisens: fri

Nansen-pass var identitetskort fra Folkeforbundet til statsløse flyktninger etter første verdenskrig, som fikk navn etter initiativtageren Fridtjof Nansen.

Ordningen ble innført i 1922, og omkring 450 000 pass ble til sammen utstedt.

Bakgrunn

Med etterdønningene av første verdenskrig som bakteppe, mottok Europa i 1921 en strøm av russiske flyktninger som følge av den russiske borgerkrigen i kjølvannet av den russiske revolusjon. Da Lenin senere samme året fratok alle eksilrussere statsborgerskapet, ble rundt 800 000 mennesker statsløse.

Oppløsningen av det osmanske riket og oppblussing av tyrkisk nasjonalisme resulterte samtidig i rundt 200 000 armenske flyktninger til land som Hellas, Frankrike og Bulgaria.

Initiativet

Det var som høykommissær for Folkeforbundet, med ansvar for russiske flyktninger, at Nansen utviklet ideen om et identitetskort for statsløse flyktninger. Identitetsbevisene skulle kunne brukes og anerkjennes som pass gjennom internasjonale avtaler, og ordningen ble innført i 1922. Folkeforbundet oppfordret sine medlemsland til å ta del i ordningen, og Nansen-passet ble i alt godkjent av 52 lands regjeringer.

Passet gjorde det mulig for flyktningene å reise dit det var arbeid, eller hvor man hadde slekt som man kunne oppholde seg hos. Samtidig fikk flyktningene også muligheten til å reise til et nytt land, uten å miste retten til å vende tilbake til det opprinnelige tilfluktslandet.

Hvem fikk pass?

I utgangspunktet gjaldt passet de russiske flyktningene. Fra 1924 fikk også armenske flyktninger rett til passene, senere også syriske, kaldeiske og tyrkiske. Ordningen forutsatte at det landet hvor de hadde oppholdstillatelse, i hvert enkelt tilfelle kunne utstede det. Ved utstedelsen ble det klebet på en oblat, og passet måtte fornyes en gang i året. Flyktninger som hadde råd til det betalte 5 gullfrancs for fornyelsen. Denne inntekten dannet grunnlaget for det store flyktningarbeidet som ble drevet gjennom Nansenkontoret i Genève inntil nyttår 1939.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg