Det er vanlig å dele inn Namibia i fire geografiske soner; kystsonen med Namibørkenen, det sentrale høylandet, Kalahariørkenen i øst og den såkalte Caprivistripen mellom Zambia og Botswana i nordøst.
Berggrunnen i Namibia består for det meste av metamorfe grunnfjellsbergarter med områder av konglomerat og sandstein. I øst, mot grensen til Botswana, dekkes berggrunnen av Kalahariørkenens sand.
Kystsonen (med Namibørkenen) er 70–160 kilometer bred, og strekker seg langs kysten gjennom hele landet (og videre inn i både Angola i nord og Sør-Afrika i sør). Sørvest for Walvis Bay har Namibørkenen store sanddyner. Innenfor kystsonen ligger et 1000–2200 meter høyt sentralplatå, som i øst går over i Kalaharisenkningen.
Øst for Namibørkenen hever fjellformasjonen «The Great Escarpment» seg opp mot den sentrale høysletten (opp mot 2000 meter over havet). Derfra senker høysletten seg slakt østover.
Mesteparten av det sentrale høylandet ligger mellom 1100 og 1700 meter over havet. Det er her de aller fleste innbyggerne i Namibia bor. Hovedstaden Windhoek ligger omtrent midt på høysletta, 1654 meter over havet. Høyere fjellpartier finnes i nord (Ovamboland og Damaraland), omkring hovedstaden Windhoek og i sør (Namaland). Landets høyeste fjell er Brandberg, 2579 meter over havet.
I nord ligger en ca. 4800 kvadratkilometer stor saltslette, Etosha, som er rester av en tidligere innsjø som er tørket inn. Denne utgjør i dag den sentrale delen av Etosha nasjonalpark (ca. 23 000 kvadratkilometer). Vassdrag med permanent vannføring finnes kun langs landets grenser.
I tillegg strekker en lite stripe land kalt Caprivistripen seg inn mellom Zambia og Botswana i nordøst. Området ble en del av Namibia da området var en tysk koloni for at det tyske imperiet skulle få adgang til Zambezielven.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.