Nag Hammadi-tekstene

Nag Hammadi-tekstene er en samling koptiske håndskrifter som ble funnet tilfeldig av egyptiske bønder i 1945 nær byen Nag Hammadi i Egypt. De fleste av tekstene representerer former for kristendom som ble avvist som vranglære av den kristne hovedstrømmen i antikken og som ofte betegnes som «gnostisisme». Her læres det at Kristus kom til verden for å gi kunnskap (gresk gnosis) om en annen og høyere gud enn den bibelske skaperguden. Mange av tekstene inneholder omfattende mytologiske beskrivelser av den åndelige verden og av hvordan det materielle kosmos og mennesket ble skapt.

Håndskriftene utgjør til sammen tretten bind, kalt kodekser, og inneholder omkring femti enkeltskrifter, mer eller mindre godt bevart. Blant de mest kjente er Tomasevangeliet, Filipsevangeliet, Sannhetens evangelium og Johannes' hemmelige bok (Johannesapokryfen). Det finnes også enkelte ikke-kristne tekster, der Hermes Trismegistos er hovedpersonen. To lignende kodekser er funnet andre steder i Egypt, den såkalte gnostiske Berlin-kodeksen (BG) og Codex Tchacos (CT); den siste inneholder blant annet det mye omtalte Judasevangeliet.

Kodeksene ser ut til å ha blitt laget en gang mot slutten av 300-tallet. De koptiske tekstene er ganske sikkert alle oversettelser av skrifter som opprinnelig var forfattet på gresk – i noen tilfeller er deler av de greske grunntekstene bevitnet av håndskriftfragmenter funnet annensteds. I deres opprinnelige greske form kan tekstene antas å ha blitt til i det 2. eller det 3. århundre.

Hvem som produserte og eide kodeksene er uvisst. De kan ha tilhørt gnostiske sekter, privatsamlere av esoterisk litteratur, eller munker med spesielle interesser. At enkelte tekster forekommer i flere kodekser, samt at kodeksene varierer påtakelig i profesjonell kvalitet, tyder på at de opprinnelig tilhørte ulike eiermiljøer før de ble samlet, puttet i en krukke og gravd ned. På slutten av 300-tallet var det i prinsippet ulovlig å eie slik litteratur.