Nabucco er en opera i fire akter av Giuseppe Verdi med libretto av Temistocle Solera. Operaen ble komponert i 1841, uroppført 9. mars 1842 på La Scala i Milano og revidert senere samme år. Nabucco ble en enorm suksess allerede ved uroppførelsen og representerer Verdis gjennombrudd som operakomponist.

Faktaboks

Også kjent som

Nabucodonosor, Nebukadnesar

Uttale
nabˈucco

Nabucco står fremdeles på repertoaret på verdens operasecener, selv om andre av Verdis operaer etterhvert har overtatt lederrollen blant hans oftest fremførte operaer.

Opprinnelig het operaen Nabucodonosor, et navn som senere ble forkortet til Nabucco.

Nabucco har konflikten mellom Italia og Østerrike som bakteppe. Verdi var aktiv i kampen for et forent Italia, og Nabucco er en skjult kritikk av Østerrike, som hadde stor innflytelse på de italienske småstatene. Allerede ved premieren forsto man at de undertrykte hebréerne (jødene) skulle forestille det italienske folket og babylonerne de inntrengende østerrikerne. Det såkalte «slavekoret» ble en av de viktigste sangene til den italienske frihetsbevegelsen.

Handlingens historiske bakgrunn

Handlingen finner sted i Jerusalem og Babylon i 586–587 fvt. og de nærmeste følgende årene. Den babylonske krigerkongen Nebukadnesar 2 har erobret Juda, og jødene har blitt deportert til det som er kjent som det babylonske fangenskap. Librettoen er løst basert på beretningen om fangenskapet slik den er beskrevet i Bibelens 2. Kongebok, kapittel 24–25. Selv om det rent historisk er slik at jødene i babylonske eksil i mangt og meget tilpasset seg sin nye livssitausjon, er det helt klart at de hadde et brennende ønske om å gjenvinne sin frihet og vende tilbake til det de anså som sitt fedreland.

Slavekoret

Den grunnleggende livsfølelsen under det babylonske fangenskap kommer til uttrykk i Bibelens Salme 137 — «Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi tenkte på Sion». Det berømte slavekoret i 3. akt i Nabucco — «Va’, pensiero, sull’ ali dorate» («O, tanke, fly på gyldne vinger») — har samme grunntanke og livsfølelse som i Salme 137 – drømmen og lengselen etter frihet og hjemland. Jødene sitter i lenker ved Eufrats strender, tvunget til å arbeide. Som fanger og slaver tenker de på sitt vakre, men fortapte fedreland.

Personer

  • Nabucco, konge av Babylon (baryton)
  • Ismael, nevø til kong Sedecia av Jerusalem (tenor)
  • Zakkarias, hebreernes yppersteprest (bass)
  • Abigail, antatt å være Nabuccos eldste datter, egentlig en slavinnes datter (sopran)
  • Fenena, Nabuccos eldste datter (sopran)
  • Baals yppersteprest (bass)
  • Abdallo, en av Nabuccos gamle offiserer (tenor)
  • Anna, Zakkarias søster (sopran)
  • Babylonske og hebraiske soldater, hebreere, levitter, hebreiske jomfruer, babylonske kvinner, hoffolk, vakter og soldater ved det babylonske hoff, trollmenn, folk forøvrig (kor)

Handlingen

1. akt — i Salomos tempel i Jerusalem

Hebreerne er i bønn til Jehova om at han skal redde dem fra den babylonske kongen, Nabucco, som med sin hær invaderer landet. Når Nabucco har vunnet over hebreerne, bryter hebreerne ut i klagesanger. Som gissel har ypperstepresten Zakkarias tatt Fenena, kong Nebuccanesars datter. Fenena har tidligere reddet Ismael, nevø av kong Sedecias av Jerusalem, fra fangenskapet i Babylon. Fenena har fulgt med Ismael til Jerusalem, og de to er nå dypt forelsket i hverandre. Ismael vil nå gjøre det samme for Fenena — befri henne.

Abigail, som antas å være Nabuccos eldste datter, motsetter seg dette. Hun er også forelsket i Ismael og har — sammen med soldater utkledd som hebreere — trengt inn i templet og krever Ismaels lojalitet. Når hun oppdager at Fenena og Ismael er forelsket, sverger Abigail å hevnes. Nabucca omringer templet og Zakkarias truer med å drepe Fenena, men hindres av Ismael. Nabucco overlater templet til plyndring og vandalisering mens hebréerne føres i fangenskap til Babylon. Etter dette betraktes Ismael som landsforreder.

2. akt — en nidings handling

Andre akt begynner i salene i palasset i Babylon. Nabucco har opphøyd Fenena til regent mens han selv fortsetter felttoget mot hebreerne. Baals-prestene opplever at deres makt er truet av Fenenas vennskap med hebreerne. Ypperstepresten overleverer Abigail et dokument som viser at hun i virkeligheten ikke er Nabuccos eldste datter, men datter av en slavinne, og at Fenena er den rettmessige tronarvingen. Abigail inngår et forbund med Baals-prestene, som i sin tur sprer ut et rykte om at Nabucco har falt i strid.

Zakkarias forsøker å omvende Fenene til den jødiske tro, hvilket han lykkes med. Ismael har i mellomtiden blitt dømt som forræder av sin stamme, men Fenenas konvertering til jødedommen betyr i virkeligheten at man anser at Ismael har hjulpet en hebraisk kvinne, og han blir dermed reddet fra dommen som forræder. Babylonerne, som har blitt ført bak lyset av det falske ryktet om Nabuccos død, krever at Abigail skal krones til regent, og hun forsøker å få Fenena avsatt som regent. Da dukker Nabucco opp og setter i stedet kronen på sitt eget hode. Han håner både Babylons og hebreernes gud og krever at han selv skal tilbes. Resultatet er at han treffes av lynet og blir sinnsforvirret.

3. akt — profetien

I Babylons hengende hager bestiger Abigail tronen og lar seg hylles som dronning. Hun forteller Nabucca at hun kun skal regjere så lenge han er syk, og overtaler ham til å underskrive dødsdommene over hebreerne — og Fenena. Men da Nabucco oppdager at også hans datter, Fenena, kommer til å dø, vil han frata Abigail makten, og som konge avslører han nå sannheten om hvem Abigail stammer fra. Men Abigail klarer å ødelegge det kompromitterende dokumentet om sitt slektskap med slavekvinnen.

Ved Eufrats bredder sørger hebreerne over sin skjebne med tap av sitt land og sin frihet. Sakarja oppildner de mismodige hebreerne med profetier om Babylons fall.

4. akt — gudebildet bryter sammen

I kongepalasset i Babylon har Abigail latt Nabucco sperres inne. Han plages av mareritt, og under et av disse vekkes han av rop og skrik og tror det handler om striden med hebreerne. Når han oppdager at det er hans datter, Fenena, som skal henrettes, vender han om og ber til jødenes Gud om hjelp. Han er blitt frisk fra sykdommen og begir seg sammen med sine trofaste soldater for å redde Fenena.

I de hengende hagene skal offerritualet begynne, og hebreerne skal avrettes framfor bildet av Baal. Nabucco stopper ritualet og befaler at avgudsbildet av Baal skal ødelegges, men det faller sammen av seg selv. Nabucco frigir hebreerne og befaler at det skal bygges et tempel til jødenes gud, Jehova. Han fører Ismael og Fenena sammen, mens Abigail tømmer giftbegeret. I dødsøyeblikket ber hun Fenena og hebreerne om tilgivelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Julian Budden: The Operas of Verdi: From Oberto to Rigoletto. Oxford University Press, 1973.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg