Næs Jernverksmuseum

Ifølge museets vedtekter har Stiftelsen Næs Jernverksmuseum som hovedformål gjennom formidling og forskning å levendegjøre Næs Jernverks virksomhet og utvikling gjennom tidene samt å arbeide på samme måte innenfor den samlede norske jernverkshistorien.

Produksjonen av eget råjern på Næs Jernverk – som da het A/S Jacob Aall & Søn – opphørte da masovnen ble nedblåst i 1909. All produksjon av stål ble stanset i 1959. Bare få år senere fredet Riksantikvaren sentrale deler av det nedlagte produksjonsanlegget som teknisk industrielt kulturminne. Fredningen gjaldt hammeren, digelstålverket og stålbua, med inventar og utstyr. I 1966 ble Næs Jernverksmuseum opprettet. Firmaet A/S Jacob Aall & Søn ga selve bygningsmassen til museet, og staten kjøpte arealene bygningene sto på. Styret i Næs Jernverksmuseum besto av representanter for Norsk Teknisk Museum, Riksantikvaren og Aust-Agder-Museet.

I 1992 ble museet omgjort til en stiftelse (Stiftelsen Næs Jernverksmuseum), med formål å ta vare på kulturminnet Næs Jernverk og å drive forskning og formidling. Det nasjonale ansvaret for norsk jernverkshistorie ble også lagt til museet. A/S Jacob Aall & Søn, Riksantikvaren, Aust-Agder fylkeskommune og Tvedestrand kommune utpeker styret i stiftelsen.

Da Riksantikvaren utformet en verneplan for tekniske og industrielle kulturminner i 1994, var Næs Jernverksmuseum et av seks objekter på lista. I 2022 er Næs jernverksmuseum et av femten industrielle anlegg i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Bevaringsprogrammet har som mål og sikre, sette i stand, vedlikeholde og gjøre tilgjengelig spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi. Dette omfatter bygninger og produksjonslinjer med maskineri, transport og øvrig infrastruktur så vel som steder benyttet til sosiale aktiviteter som boliger, religiøse byggverk, skoler, rekreasjons- og grøntanlegg.

Byggingene ble etter hvert satt i stand. Forfalne deler av anlegget ble rekonstruert og åpnet for publikum. Rekonstruksjonen av det store masovnbygget med dam og renne ble fullført 2006. I 2014 ble besøksgruven på Solberg åpnet for publikum.

I forbindelse med museumsreformen og den fylkesvise konsolideringen (sammenslåingen) av en rekke museer innenfor samme region på 2000-tallet, ble fusjon av Næs Jernverksmuseum med flere museer i Aust-Agder utredet i 2012–2014. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum valgte til slutt å stå utenfor den nye, konsoliderte organisasjonen, Aust-Agder Museum og Arkiv IKS (AAma). Hovedgrunnen til dette var uenighet om plassering av direktør og administrasjon for det konsoliderte museet. Næs Jernverksmuseet vurderte det slik at direktør og administrasjon bare kunne være uavhengige om de ble lokalisert som en selvstendig enhet utenfor dagens institusjoner.

Næs Jernverksmuseum gjorde i 2011 en avtale med Tvedestrand kommune om konsolidering av museet med Forvaltergården i Tvedestrand og Holt skolemuseum inn i NJM.

På Næs Jernverksmuseum formidles så å si hele den gamle jernframstillingens produksjonslinje. Publikum får en helhetlig forståelse av produksjonsprosessen gjennom en kort introduksjonsfilm før de blir guidet gjennom det autentiske verksmiljøet der tida synes å ha stått stille.

• I Solberg gruve kan publikum oppleve hvordan gruvedrift og malmutvinning fant sted mellom omtrent 1650 og 1850.
• På verksområdet forklarer omviserne trekulltilvirkning i skogene rundt og transporten til jernverket.
• I den rekonstruerte masovnen vises publikum hvordan selve jernsmeltingen foregikk: Arbeiderne fylte ovnssjakten med jernmalm, trekull og kalk og tente på. Vanndrevne blåsebelger, som settes i gang under omvisninger, tilførte kontinuerlig oksygen og sørget for høye nok temperaturer for å smelte jernmalmen.
• Ved den nedre enden av masovnen opplever publikum hvordan det flytende jernet ble tappet og støpt til jernbarrer og støpegods.
• I hammerbygningen får publikum se på originale vanndrevne hamre der råjern ble hamret ut til stangjern.
• Digelstålverket er et av to autentiske verk i Europa der besøkende kan forstå ved autentiske objekter hvordan høykvalitetsstål ble tilvirket på 1800-tallet.
• Overalt tematiseres arbeids- og leveforholdene til arbeiderne og deres familier på verket.
• Til museet hører også parken Lunden som var rekreasjonsområde for jernverkseierens familie og gjester. Lunden er en park i romantisk engelsk landskapsstil, opprettet tidlig på 1800-tallet, med stemningsfulle, kunstig oppdemte vann- og grotteanlegg og en eremitasje. Parken er døgnåpen for alle, og er en grønn oase med siktlinjer, vannspeil, små bruer, lysthus, slyngende stier og badeplass.
• Den herskapelige herregården Storegård kan sees fra museet, men er ikke en del av dette. Hovedgården, arbeiderboligene og flere produksjonsbygninger er fredet.

• jernverk
• Næs Jernverk

• Næs Jernverksmuseum

• Konsolidering av arkiv og museum i Aust-Agder, rapport 21. mars 2013 (besøkt 16. mai 222)
• Konsolidering av Aust-Agder museum og arkiv, Rapport nr. 2. (besøkt 16. mai 2022)
• Riksantikvaren: Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner, Oslo: Riksaktikvaren, Oktober 2017 (besøkt 16. mai 2022)
• Vedtekter for Stiftelsen Næs Jernverksmuseum (besøkt 16. mai 2022)