Myanmars parlament
Underhuset i det nasjonale parlamentet (Pyidaungsu Hluttaw).
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter en periode med politiske reformer fra 2011, med demokratiske valg og et parlamentarisk system, tok militæret i Myanmar igjen makten i et militærkupp 1 februar 2021. Militærets egen grunnloven fra 2008 ble midlertidig suspendert og det ble innført unntakstilstand i ett år.

Tre ulike grunnlover

Myanmars grunnlov fra 2008 er landets tredje. Den første, som fulgte uavhengigheten fra Storbritannia i 1948, ble suspendert da general Ne Win tok makten i et militærkupp i 1962. En ny grunnlov kom på plass i 1974, som deretter ble avskaffet da Ne Win gikk av etter studentdemonstrasjonene i 1988. I perioden fra 1993 til 1996 gjorde militærregimet flere mislykkede forsøk på å skrive en ny grunnlov.

«Veikart til disiplinert demokrati»

I 2003 lanserte militærstyret et «veikart til disiplin-blomstrende demokrati». Veikartet var et forsøk på å bøte på militærets manglende legitimitet ved å utarbeide en ny grunnlov, godkjent i en nasjonal folkeavstemning. Deretter skulle det gjennomføres frie valg til lovgivende nasjonalforsamling (hluttaw). Utarbeidelsen av grunnloven var styrt og diktert av militæret og gjennomføringen av det første valget i 2010 hadde grunnleggende mangler. Valget ble likevel startskuddet på en tiårig reformperiode der begrenset politisk åpning likevel førte til betydelig demokratisering av samfunnet for øvrig. Myanmar nøt godt av en fri presse og åpen meningsbryting i det offentlige rom, en mer åpen økonomi og modernisering av samfunnet.

Politisk system

Hovedmålet med 2008-grunnloven var å institusjonalisere en politisk rolle for militæret. Ifølge grunnloven skal militære representanter, utnevnt av militærets øverstkommanderende, utgjøre 25 prosent av medlemmene i begge kamrene i det nasjonale parlamentet (Pyidaungsu Hluttaw). Grunnlovsendringer krever mer enn 75 prosent flertall og gir dermed militæret vetorett i slike saker. 25 prosents militær representasjon er også sikret i de syv delstatsparlamentene og de syv regionale parlamentene. Myanmar er delt inn i syv delstater med stort innslag av etniske minoriteter og syv regioner dominert av majoritetsbefolkningen. Militæret er videre sikret minst én representant i presidentskapet som består av landets president og to visepresidenter, og militærets øverstkommanderende utnevner kandidater til stillingene som forsvarsminister, innenriksminister og minister for grensesaker. Militæret har også en konstitusjonell rett til å innføre unntakstilstand om det kan hevdes at nasjonal sikkerhet er i fare, slik det ble gjort i februar 2021.

Grunnloven ekskluderer fra presidentembetet personer med ektefelle eller barn som holder utenlandsk statsborgerskap. Mange regner denne spesifiseringen for å være skreddersydd for å hindre Aung San Suu Kyi fra å bli landets president. Da Nasjonalligaen for demokrati (NLD) og Aung San Suu Kyi vant valget i 2015 opprettet de i stedet en ny stilling som statsrådgiver og gjorde henne dermed likevel til regjeringssjef.

Union eller føderalstat?

Uenighet mellom majoritetsbefolkningen og minoritetsbefolkningen om Myanmar skal være en union eller en føderalstat er en tilbakevendende politisk konflikt i Myanmars moderne historie. Etniske minoritetsgrupper insisterer på retten til intern selvbestemmelse i samsvar med en avtale inngått i 1947 (Panglong-avtalen). 2008-grunnloven slår fast at Myanmar skal være en union.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg