Myanmars befolkning

Befolkningen i Myanmar er sammensatt. Offisielt språk er burmesisk, som hører til den sino-tibetanske språkfamilien og regnes som førstespråk for rundt to tredjedeler av befolkningen, men det finnes rundt hundre minoritetsspråk.

Staten anerkjenner 135 etniske nasjonaliteter fordelt på åtte folkegrupper: burmanere, mon, rakhinere (arakanesere), chinfolket, shan, kayahfolket og karen. Inndelingen i 135 grupper er kontroversiell og problematisk, og tallene fra folketellingen på fordelingen av etnisitet i befolkningen ble holdt tilbake av myndighetene. I folketellingen ble det ikke åpnet for å bekjenne seg til mer enn én etnisitet, til tross for at svært mange i Myanmars befolkning føler tilhørighet til mer enn én etnisk gruppe.

Religiøs tilhørighet ble offentliggjort etter folketellingen. 87,9 prosent av befolkningen er registrert som buddhister, 6,2 prosent som kristne, 4,3 prosent som muslimer, 0,5 prosent som hinduer og 0,8 prosent som animister. De resterende 0,3 prosentene tilkjenner seg andre religioner eller ingen religion.

Burmanerne (bamarene) er den største folkegruppen og utgjør anslagsvis cirka 68 prosent av befolkningen. Disse er konsentrert til de fruktbare elvedalene i den sørlige og sentrale delen av landet samt til kystregionen i sørøst, men burmanerne dominerer også i flere av de største byene i de etniske delstatene. Burmanerne snakker et tibeto-burmansk språk fra det østlige Himalaya.

Også monfolket og rakhinerne bebor lavlandsområdene. Monfolket utgjør rundt to prosent av befolkningen, taler et mon-khmer-språk, og har bebodd områdene rundt Mottamabukta (Martabanbukta) flere århundrer før den burmanske innvandringen. Frem til 1500-tallet kjempet de mot burmanerne om kontrollen i landet. Monfolket har bidratt med betydelige elementer i den burmanske kulturen, blant annet buddhismen.

Rakhinerne, som bebor vestkysten, utgjør i underkant av to prosent av befolkningen. De taler et tibeto-burmansk språk, og de fleste er buddhister. De hadde selvstendige kongedømmer frem til 1700-tallet.

Den øvrige befolkningen omfatter en rekke høylands- og fjellfolk. Myanmars grenser er definert av fjellområder og ikke etniske skillelinjer, og flere folk lever derfor på begge sider av grenseområdene. Shanfolket holder til på Shanplatået og omfatter cirka ni prosent av befolkningen i Myanmar. De taler et austro-thai-språk, og er nært beslektet med Thailands befolkning.

Karenfolket (av myndighetene kalt kayinfolket) omfatter cirka syv prosent og taler et karennisk språk. De er hovedsakelig bosatt i områdene langs grensen mot Thailand fra den sørlige delen av Shanplatået og sørover. Mange har imidlertid innvandret til de lavereliggende strøkene rundt Mawlamyine (Moulmein) og Ayeyarwady-deltaet. Ifølge egne legender stammer karenfolket opprinnelig fra et område rundt Gobiørkenen. De fleste er buddhister, men cirka 20 prosent er kristne. En av karengruppene, padaungfolket, er kjent for skikken der kvinner forlenger halsen ved hjelp av en mengde messingringer. Kayahfolket (tidligere kalt karennifolket) er nært beslektet med karenfolket og utgjør i underkant av to prosent av befolkningen.

Både kachin- og chinfolket taler tibeto-burmanske språk. Tradisjonelt har begge drevet jakt og svedjebruk. De fleste er kristne eller animister. Kachin-befolkningen utgjør anslagsvis 1,5 prosent av befolkningen, mens Chin-befolkningen er mindre.

Under den britiske kolonitiden innvandret et stort antall indere og kinesere, men en stor andel (særlig av inderne) har senere flyktet fra landet. Mens de fleste indere bosatte seg i Yangon (Rangoon), Ayeyarwady-deltaet og i Nord-Rakhine, bosatte de fleste kineserne seg i Mandalayområdet og langs de nordøstlige handelsrutene. Siden selvstendigheten har mange etniske grupper følt seg politisk, økonomisk og kulturelt undertrykt av de sentrale myndigheter, og flere av dem har tatt opp væpnet kamp for uavhengighet eller større selvstyre. I lengre perioder har de sentrale myndighetene hatt manglende kontroll over store deler av minoritetsområdene. Krigshandlingene førte til store strømmer av flyktninger både internt i Myanmar og over grensen til Thailand og Bangladesh. Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) var det ved utgangen av 2020 registrert rundt 241 000 internt fordrevne i Myanmar, hovedsakelig grunnet væpnet konflikt. 860 000 var bosatt i flyktningleirer i Bangladesh og 93 000 i flyktningleirer i Thailand.

Rundt tre fjerdedeler av befolkningen i Myanmar lever i Ayeyarwadybekkenet og langs kysten. Tettheten er størst i deltaområdet, særlig omkring Yangon (700 per kvadratkilometer). Mandalay har også høy befolkningstetthet (200 per kvadratkilometer). Ayeyarwadybekkenet for øvrig og områdene omkring Thanlwins nedre løp er tett befolket, mens Shanplatået og de vestlige og nordlige fjellområder er vesentlig tynnere befolket. Den største byen er Yangon (Rangoon) med 7,3 millioner innbyggere i følge folketellingen fra 2014. Andre større byer er Mandalay, Mawlamyine, Bago og Pathein.

I november 2005 besluttet myndighetene uten forvarsel å flytte hovedstadsfunksjonene fra Yangon til en nyetablert by rett utenfor Pyinmana. I mars 2006 fikk den nye hovedstaden navnet Naypyidaw.

• Myanmar
• religion i Myanmar
• Myanmars historie
• Økonomi og næringsliv i Myanmar