Faktaboks

Mustafa Kemal Atatürk

fra 1934 Atatürk, Atatyrk

født Ali Rıza oğlu Mustafa («Mustafa, sønn av Ali Rıza»)

Uttale
kemˈal
Født
19. mai 1881, Thessaloniki, Det osmanske rike (nå Hellas)
Død
10. november 1938, Dolmabahçepalasset, Istanbul, Tyrkia
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk
Av .

Mustafa Kemal Atatürk var en tyrkisk offiser og politiker, grunnlegger av den tyrkiske republikken og Tyrkias første president fra 1922 til 1938.

Han ble hedret av den tyrkiske nasjonalforsamlingen med navnet Atatürk, Tyrkernes far, i 1934.

Bakgrunn

Mustafa Kemal og soldater
Under Gallipolifelttoget under første verdenskrig ledet Mustafa Kemal en av de tyrkiske divisjonene. Kemal (til venstre) med soldater i en skyttergrav på Gallipoli 17. juni 1915.
Tyrkia

I perioden 1919–23 vokste det frem en nasjonal frigjøringsbevegelse under Mustafa Kemals ledelse. Sultanatet ble opphevet, og i 1923 ble Tyrkia republikk, med Mustafa Kemal (Atatürk) som president (til 1938).

Av /NTB Scanpix ※.

Mustafa Kemal ble født i Saloniki i dagens Hellas. Under første verdenskrig slo han britene i to slag på Gallipoli-halvøya i 1915 (se Gallipolifelttoget), og den tyrkiske presse priste ham som «Istanbuls redningsmann». Etter krigen fikk han en stilling i krigsministeriet.

Tyrkia hadde siden omkring 1300 vært en del av Det osmanske riket, et imperium som på det største omfattet hele Balkan og store deler av Sørøst-Europa, Anatolia og store deler av den arabiske verden fra Mesopotamia til Algerie. Det osmanske riket brøt sammen etter Balkankrigene (1911–1913) og første verdenskrig (1914–1918), der det hadde vært blant krigens tapere.

I 1919 ble Kemal inspektør for hæren i det østlige Lilleasia, og her satte han seg i spissen for en nasjonal bevegelse som skulle kjempe for et fritt og uavhengig Tyrkia. Han samlet en nasjonalkongress i Sivas med deltagere fra hele Lilleasia, og sent i 1919 flyttet denne over til Ankara.

President i Tyrkia

Tyrkia

Tyrkia som moderne stat ble dannet under ledelse av Mustafa Kemal Atatürk. Hans portrett pryder landets pengesedler, og det er reist en rekke monumenter til hans ære. Bildet viser et monument i Kuşadasi, der Atatürk er fremstilt som leder for det unge Tyrkia for fred og frihet. Teksten på sokkelen kan oversettes med: «Fred og forsoning i fedrelandet, fred og forsoning i verden». Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kemal, Mustafa (portrettfoto)

Mustafa Kemal Atatürk

Av /NTB Scanpix ※.

I 1920, da britene formelt innledet okkupasjon av Tyrkia og oppløste nasjonalforsamlingen i Istanbul, proklamerte kongressen seg som bærer av den nasjonale suverenitet med Mustafa Kemal som statens førsteminister. Etter å ha konsolidert sin stilling militært i krig mot ententen og grekerne i 1920–1922, utropte han republikken og ble valgt som dens første president i november 1922. Fredstraktaten i Lausanne i 1923 anerkjente Tyrkia som fullt selvstendig stat.

23. august 1923 ratifiserte den tyrkiske nasjonalforsamlingen Lausannetraktaten. En uke senere trakk de allierte seg ut av Istanbul. 29. oktober ble republikken offisielt proklamert og Mustafa Kemal ble dens første president. General Ismet pasja, som hadde fått æresnavnet Inönü til minne om sin seier over grekerne ved denne byen, ble utnevnt til statsminister. I mars 1924 vedtok så nasjonalforsamlingen å avskaffe kalifatet og oppløse alle religiøse domstoler i landet. Disse sharia-domstolene hadde allerede fått sin myndighetsområde radikalt innskrenket under reformprosessen som blir kalt tanzimat-reformene i Det osmanske riket.

I 1924 innledet Kemal sitt omfattende arbeid for å omdanne Tyrkia til et vestlig samfunn. Sentrale elementer i dette arbeidet var en klar sekularisering av samfunnet, innføring av det latinske alfabetet og statlig styring av økonomien.

De republikanske reformene innebar en radikal rekonstruksjon av samfunnet. Denne reformprosessen var dirigert av en vestligorientert statselite med bakgrunn fra utdanningsinstitusjoner av vestlig type, mange av dem fra militære skoler. De betraktet seg selv som sosiale ingeniører som skulle redde fedrelandet gjennom en moderniseringsprosess av vestlig type.

Islam ble sett som et hinder for økonomisk, mental og sosial utvikling. De søkte å skape et nytt og bedre republikansk menneske gjennom å omforme de sosiale og kulturelle strukturene. For å knekke motstanden fra religiøse kretser ble alle religiøse ordener, de såkalte sufi-ordener, forbudt og tvangsoppløst i 1925. Alle deres eiendommer ble konfiskert. Mange av disse ordenene hadde vært sentrale institusjoner innen islam, utdanning og folkemedisin. De hadde blitt utsatt for statlige restriksjoner gjennom osmanske reformer, men ble nå altså forbudt.

Forfatningens artikkel om islam som statsreligion ble opphevet i 1928. Religiøs påkledning ble forbudt i det offentlige rom. Det ble lagt stor vekt på undervisningsvesenet, og fra 1928 gikk man gradvis over til obligatorisk bruk av det latinske alfabet, noe som i høy grad lettet kampen mot analfabetismen. I 1935 kunne 23 prosent av mennene og 8 prosent av kvinnene lese, i 1945 var prosentene oppe i 50 og 22. I 1925 ble den gregorianske kalender innført, og man gikk over til det metriske system.

Det ble utarbeidet en ny sivilrett, handelslov og straffelov etter sveitsisk, italiensk og tysk mønster (1926). Flerkoneriet ble avskaffet, det ble påbudt for alle tyrkiske statsborgere å ha etternavn og forbudt for kvinner å bære slør. I 1936 ble de gamle titler, som aga, bey og pasja, avskaffet, og Mustafa Kemal ble selv gitt æresnavnet Atatürk (tyrkernes far). Dette navnet ble forbudt for andre.

Atatürks store fremgang skyldtes en fremragende politisk og organisatorisk dyktighet, militær og nasjonal prestisje og til tider hensynsløs behandling av motstanderne. Sin diktatoriske styremåte begrunnet han med nødvendigheten av i løpet av kort tid å legge grunnlaget for et virkelig demokrati i Tyrkia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg