Reggae er en musikkform som er utviklet på Jamaica, av den fattige, svarte befolkningen i slummen i Kingston. Den er en særegen syntese av tradisjonell afrikansk musikk, som er blitt modifisert av slavenes etterkommere, og afro-amerikansk musikk fra USA. Tekstene er ofte inspirert av den religiøse rastafari-bevegelsen, med et sterkt element av sosialt opprør. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bob Marley
Jamaicas musikk er preget av møtet mellom afrikanske og europeiske tradisjoner. Fra 1950-tallet har Jamaicansk musikk hatt enorm innflytelse på populærmusikk verden over, og sjangrene ska, reggae og dancehall kommer herfra. Den mest kjente jamaicanske musikeren på verdensbasis er Bob Marley (1945–1981).
Landets musikk blir dokumentert, utforsket og formidlet ved Edna Manley College of the Visual and Performing Arts.
Øyas urinnvånere, taino, så vel som deres musikk, ble utryddet før engelskmennene erobret øya. Maroons, etterkommere etter rømte slaver som etablerte sine egne samfunn i fjellene, har bevart musikkformer som den dag i dag har umiskjennelig afrikansk preg.
Britiske og afrikanske tradisjoner er smeltet sammen i de fargerike prosesjonssangene under julefeiringen (jonnkunnu). Kumina-kultens sang, tromming og dans har først og fremst afrikanske røtter, mens mento, som nærmest er en jamaicansk variant av calypso, kombinerer afrikansk rytmefølelse med europeisk melodikk.
I 1950-årene skjedde en sammensmelting av mento og rhythm'n'blues fra USA, som jamaicanerne hørte på radio, og denne musikken ble kalt ska. Den ble etter hvert kjent også i Europa, gjennom artister som Desmond Dekker (1941-2006). Med grunnlag i ska utviklet siden musikkformen rocksteady seg, karakteristisk for sistnevnte er en langsommere rytme og utbytting av blåseinstrumenter med pianoer. Reggaemusikken utviklet seg med grunnlag i ska og rocksteady i 1960-årene, med langsommere rytmer og samfunnskritiske tekster som ofte var inspirert av rastafari-bevegelsen. En rekke reggae-artister, med Bob Marley and the Wailers i spissen, gjorde suksess i store deler av verden, og reggae har siden 1970-årene vært et viktig element i moderne vestlig populærmusikk.
Med det internasjonale gjennombruddet for Bob Marleys tekstorienterte og politiske roots reggae, oppstod Dancehall som en motreaksjon. Den lå nærmere reggaeans opprinnelse som vilter dansemusikk, uten sosialpolitiske ambisjoner. Også sjangern reggaeton fra Puerto Rico bygger på reggae.
Et særtrekk ved populærmusikken på Jamaica er den rollen mobile diskoteker, såkalte sound systems, har spilt siden 1960-årene. Etter hvert begynte disc-jockeyene å bruke plater som akkompagnement for egne, improviserte monologer. Dette ble kalt toasting, og denne musikken inspirerte i sin tur rap- og hiphop-musikken i USA.
Kommentarer (2)
skrev Thomas Rognmo
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.