Relieff av Laurent Menager
Laurent Menager regnes som Luxembourgs nasjonalkomponist.

Luxembourg har en lang klassisk musikktradisjon, men denne avtok noe på 1900-tallet. Radiostasjonen Radio Luxembourg hadde høye lyttertall internasjonalt og var viktig for spredningen av popmusikk i Europa på 1900-tallet.

Folkemusikk

Folkemusikken har røtter i middelalderens kontinentale tradisjoner, med instrumenter som dreielire, munnharpe, siter og sekkepipe.

Kunstmusikk

Musikkmanuskripter vitner om rik kirkemusikalsk aktivitet i middelalderen ved abbediet i Echternach, som ble etablert i cirka 700. På 1200-tallet opptrådte omreisende minstreler ved slottene, og mange adelsmenn spilte lutt. I 1446 ble det dannet laug for lutt- og fløytespillere. Jesuittene drev musikkopplæring på 1600-tallet, ellers er det bevart få dokumenter om musikkaktivitet fra denne tiden.

Echternach forble et kulturelt senter inntil 1794, da franske revolusjonære tropper angrep byen, og biblioteket med uerstattelige manuskripter ble ødelagt. Samme år ble det første filharmoniske selskap dannet i Wiltz, og den første École de Musique i 1822. Ved sammenslåing av to militærkorps i 1867 ble grunnen for et symfoniorkester lagt, og to år senere ble Luxembourg byteater åpnet. Til tross for etablering av flere musikkinstitusjoner, også etter 1900, avtok den offentlige musikkaktiviteten på 1900-tallet.

Populærmusikk

Radio Luxembourg, etablert 1931 og nedlagt i 1992, spilte en viktig rolle internasjonalt som formidler av populærmusikk. Stasjonen sendte reklamefinansierte populærmusikksendinger, og nådde mange land der staten ellers hadde monopol på radiosendinger, som Storbritannia og Norge. Stasjonen hadde sitt eget symfoniorkester med musikere fra andre land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg