Musikere under en jazzfestival i Beirut i 2011.

.
Lisens: CC BY 2.0
Fairuz under en konsert i 2001. Fairuz er en av de best kjente og mest populære artister i den arabiske verden.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Musikkpraksis og instrumenter i Libanon er dokumentert fra 4000 år tilbake i tid. Fønikiske kvinnelige sangere førte med seg en slags lutt og strykeharpe til Egypt. Gjennom de siste 2000 år har musikkutviklingen skjedd under påvirkning fra hellenistisk, arameisk, kristen, islamsk og tyrkisk kultur. Dette har skapt en heterogen og rikt sammensatt musikkultur. En avhandling av den libanesisk-syriske musikkteoretikeren Mikhail Mashaga (1800–1888) beskriver et kvarttonesystem som trolig har vært i allmenn bruk og har gitt musikken en egenartet karakter. Mikrotonalitet forekommer også i den syrisk-maronittiske og syrisk-maronittisk-arabiske religiøse sangen.

Noen arabiske instrumenter som brukes i libanesisk folkemusikk og kunstmusikk er mijwiz (rørbladinstrument), daf (rammetromme), buzuq (i slekt med tyrkisk saz), oud, darbuka og kanun.

Kunstmusikk

Ved Det nasjonale konservatoriet i Beirut undervises det i arabisk og vestlig kunstmusikk.

Populærmusikk

Vestens populærmusikk og jazz ble innført i 1950-årene og har påvirket utviklingen av en moderne musikk med røtter i nasjonale tradisjoner. Ledende komponister har vært brødrene Assi Rahbani (1923–1986) og Mansour Rahbani (1925–2009) og filmkomponisten Elias ar-Rahbani (1938–). Sammen med sangeren Fairuz (født i 1935) pionerte de en stil med kortere sanger på libanesisk dialekt, gjerne med patriotisk innhold, som brøt med den rådende egyptiske stilen. Fairuz er fremdeles et nasjonalt ikon og en stjerne i hele den arabiske verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg