Musikk i Latvia

Arkeologiske funn (fløyter og rasler) fra steinalderen er den eldste dokumentasjon av musikk i Latvia. Ved slutten av det første årtusen etter Kristus var ulike musikkinstrumenter i bruk, bl.a. fløyter med fem fingerhull og en sitertype. Musikklivet i middelalderen var preget av katolsk kirkesang og verdslig instrumentalmusikk. Impulser fra hanseatene danner bakgrunnen for at man i Riga allerede fra 1300-tallet hadde stadsmusikanter med ansvar for instrumentalmusikk i verdslige sammenhenger både innenfor offentlig og privat sfære. Med reformasjonen ble kirkesangen sunget på morsmålet, og de første liturgiske sangsamlingene på latvisk ble publisert i 1587 og 1615. Kontakt med vesteuropeisk musikk førte til etablering av musikalske selskaper og musikkteatre på 1700-tallet.

En nasjonal skole ble toneangivende fra midten av 1800-tallet med komponisten Karlis Baumanis og folketonesamleren Janis Cimze. Korsang ble en særlig viktig sjanger, og det ble arrangert store nasjonale korfestivaler fra 1873. Mange komponister var inspirert av folkemusikken. I den korte uavhengighetsperioden (1918–40) blomstret musikklivet, med etablering av nasjonalopera, konservatorium, musikkskoler, permanent symfoniorkester og kammermusikkgrupper. I Sovjetperioden forlot en del komponister landet og fortsatte sitt arbeid i vesten.

Folkemusikken har dype historiske røtter, men innsamlingen av denne tradisjonen begynte først på 1800-tallet. Folkesangen omfatter mange former, hvor de fleste synges av kvinner og er knyttet til ritualer, årstider og dagliglivet. Videre synges det til dans. Folkeinstrumentene omfatter kokle (siter, i slekt med finsk katele), fele, stabule (blokkfløytetype), ganurags (gjeterhorn), taure (krummet neverlur), dudas (sekkepipe) og trideksnis (metallrasle).

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 03.02.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Ulike lands musikk og musikktradisjoner

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.