Levende tradisjoner i latvisk musikk kan spores svært langt tilbake. Arkeologiske funn av fløyter og rasler fra steinalderen er den eldste dokumentasjon av musikk i Latvia. Ved slutten av det første årtusen evt. var ulike musikkinstrumenter i bruk, blant annet fløyter med fem fingerhull og en sitertype. På 1800-tallet begynte en innsamling og dokumentasjon av eldre folkemusikk, som en del av en større nasjonal musikkbevegelse som etter hvert også omfattet den sterke korbevegelsen og kunstmusikken. Innenfor denne klassiske tradisjonen har Latvia fostret talenter i verdensklasse, som dirigenten Mariss Jansons (1943–2019).
Musikk i Latvia
Opptil 16 000 sangere er med i koret på den latviske sang- og dansefestivalen.
De fleste sjangrene innen latvisk folkesang synges av kvinner.
Mariss Jansons dirigerer ved Lucernefestivalen i 2004.
Folkemusikk
Folkemusikken har dype historiske røtter. Folkesangen omfatter mange former, hvor de fleste synges av kvinner og er knyttet til ritualer, årstider og dagliglivet. Videre synges det til dans. Folkeinstrumentene omfatter kokle (i slekt med finsk kantele), fele, stabule (blokkfløytetype), ganurags (gjeterhorn), taure (krummet neverlur), dudas (sekkepipe) og trideksnis (metallrasle).
Mest særpreget for musikklivet i Latvia og de andre baltiske landene er den sterke kortradisjonen og de store korfestivalene, som er oppført på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv. Korsang spilte en vesentlig rolle i «Den syngende revolusjonen», en betegnelse på de politiske omveltningene i Baltikum som ledet fram til uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991.
Kunstmusikk
Musikklivet i middelalderen var preget av katolsk kirkesang og verdslig instrumentalmusikk. Impulser fra hanseatene danner bakgrunnen for at man i Riga allerede fra 1300-tallet hadde stadsmusikanter med ansvar for instrumentalmusikk i verdslige sammenhenger både innenfor offentlig og privat sfære. Med reformasjonen ble kirkesangen sunget på morsmålet, og de første liturgiske sangsamlingene på latvisk ble publisert i 1587 og 1615. Kontakt med vesteuropeisk musikk førte til etablering av musikalske selskaper og musikkteatre på 1700-tallet.
En nasjonal skole ble toneangivende fra midten av 1800-tallet med komponisten Karlis Baumanis (1835–1905) og folketonesamleren Janis Cimze (1814–1881). Korsang ble en særlig viktig sjanger, og det ble arrangert store nasjonale korfestivaler fra 1873. Mange komponister var inspirert av folkemusikken. I den korte uavhengighetsperioden (1918–1940) blomstret musikklivet, med etablering av nasjonalopera, konservatorium, musikkskoler, permanent symfoniorkester og kammermusikkgrupper. I Sovjetperioden (1940–1991) forlot en del komponister landet og fortsatte sitt arbeid i vesten.
Populærmusikk
Rockemusikk med opprørsk innhold var populært i sovjettiden, og komponisten Imants Kalniņš (født 1941) slo an i en intellektuell rockestil. I dag er pop og alternativ rock de mest populære stilene.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.