Bouzouki Players
Gatemusikere spiller bouzouki i Athen (2008).
Av /Flickr.
Lisens: CC BY 2.0

Musikken i Hellas har røtter til den greske antikken og til Bysants. Lite musikk er bevart fra antikken, men de gamle grekernes musikkfilosofi har hatt en avgjørende innflytelse på senere musikktenkning. Kunnskapen om gresk musikk mellom antikken og 1800-tallet begrenser seg hovedsakelig til kirkemusikk og folkemusikk.

Fra 1800-tallet har det vokst fram et moderne klassisk musikkliv i Hellas. De mest kjente greske komponistene er Iannis Xenakis (1922–2001) og Mikis Theodorakis (1925–2021). Populærmusikken er nær knyttet til folkemusikken, men har også fått impulser fra amerikansk populærmusikk.

Folkemusikk

Folkemusikken har antikke og bysantinske røtter. Folkesangen, bygd på særpregede skalatyper, er for det meste enstemmig, men mot grensen til Albania forekommer også flerstemmighet. Vanlige instrumenter er bouzouki (lutt-type), zournás (obo-type), gaida (sekkepipe), ulike fløyter og trommer. Mange instrumenter har kommet til Hellas gjennom tyrkerne, men gresk folkemusikk har ellers lite til felles med tyrkisk.

Kunstmusikk

Mikis Theodorakis (1971)
Komponisten og politikeren Mikis Theodorakis var spesielt kjent for sin bruk av gresk folkemusikk i kor- og orkesterverk.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Kirkemusikken bygde videre på den bysantinske arv, men undergikk opp gjennom århundrene forandringer, samtidig som det oppsto regionale forskjeller. For å oppnå en felles praksis ble det av biskop Chrysantos fra Madytos i 1821 innført en notasjonsreform, som siden er blitt brukt over hele den ortodokse kirke. Denne standardiserte musikken kalles neobysantinsk.

Kunstmusikken i Hellas vokste frem på 1800-tallet under innflytelse av vest-europeiske land, spesielt Tyskland og Italia. Italiensk operastil preger musikken til Spyridon Samaras (1861–1917). Bestrebelser på å skape en nasjonal kunstmusikk, blant annet med bruk av landets folkemusikk, ble gjort av komponister som Georgios Lambelet (1875–1945) og Manolis Kalomiris (1883–1962). Enkelte senere komponister markerte seg innenfor et mer internasjonalt tonespråk, som Nikos Skalkottas (1904–1949), Theodore Antoniou (1935–2018) og avantgardisten Iannis Xenakis (1922–2001). Manos Hadjidakis (1925–1994) og Mikis Theodorakis (1925–2021) er to mangfoldige komponister som hadde stor betydning for utviklingen av gresk musikkultur, blant annet ved å innføre elementer fra den folkelige bouzoukimusikken i moderne kunstmusikk og filmmusikk.

Populærmusikk

Flere populærmusikksjangere i Hellas er influert av folkemusikken. Rebetiko er er en røff, urban stil fra mellomkrigstiden med både tyrkiske og vestlige elementer og med bouzouki som det viktigste instrumentet. På 1960-tallet hadde stilen en renessanse, og den er oppført på UNESCOs liste over muntlig og immateriell kulturarv. Éntekhno er en videreføring av rebetiko, men i en mer moderne form, særlig kjent for langsomme, smektende ballader. Nana Mouskouri hadde flere internasjonale slagere i denne sjangeren, blant annet komponert av Mikis Theodoriakis.

Laïkó er en lettere popmusikk som utgjør hovedstrømmen i gresk populærmusikk i dag. Også internasjonale stiler som rock og hiphop er populære.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg