Musikk i Egypt 1. Rike arkeologiske funn fra bortimot 5000 år tilbake og relieffer og malerier i templer og graver vitner om den viktige rolle musikken spilte i det gamle Egypt. Den gamle egyptiske musikk må ha hatt mye å si for utviklingen av musikken hos de omkringboende folk i Afrika, Asia og Europa, men har senere mottatt impulser, f.eks. fra gresk, bysantinsk, jødisk, syrisk og arabisk-islamsk tradisjon.
I tempeltjenesten hadde musikken en viktig funksjon, og til templene hørte danserinner, sangere og musikere som vekket guden hver morgen. Et av de viktigste instrumentene var rasleinstrumentet sistrum, som går igjen i romertidens Isis-dyrkelse. I gravrelieffer finnes fremstillinger av musisering under gjestebud og fester, dans til håndklapping og musikk fra fløyte, dobbeltfløyte, lutt og harpe og sang av blinde sangere til akkompagnement av harpe eller lutt. De gamle egyptiske instrumentene er fremdeles godt bevart; flere slags harper og lyrer, doble blåseinstrumenter av obo- og klarinettype, flere sorter trommer, tamburin, kastanjetter og andre klapre- og rasleinstrumenter. I Tut-Ankh-Amons grav fantes et par trompeter. Sistrum og dobbeltklarinett har muligens sin opprinnelse i Egypt.
I ptolemeisk tid ble Alexandria senteret for den hellenistiske blandingskulturen, der den greske innflytelsen førte til omforming av musikklivet. Instrumenter som panfløyte, aulos, lyra og kithara ble vanlige. Ifølge senere skrifter ble det hydrauliske orgel konstruert av Ktesibios i Alexandria ca. 250 f.Kr. Flere aleksandrinske forfattere behandler musikken i sine skrifter, som jøden Philo (1. årh. e.Kr.), Hero (1. årh. e.Kr.), Ptolemaios (100-tallet e.Kr.) og Athenaios (100–200-tallet e.Kr.). Kirkefaren Clemens av Alexandria (ca. 200 e.Kr.) nevner flere instrumenter som ble benyttet i tempeltjenesten, som psalterium, cymbaler og tympani, men anerkjente i kristen gudstjeneste bare dem han mente var brukt av kong David, som kithara (lyre).
Den romerske okkupasjonen førte ikke til vesentlige endringer i musikklivet, men den bysantinsk-koptiske påvirkningen tiltok da maktsenteret senere ble flyttet til Bysants.
Om den videre utvikling, se Egypt II (Det moderne Egypt, musikk).