Bulgarsk musikkliv er preget av påvirkning fra Tyrkia, Russland og Hellas. Folkemusikken har en utstrakt bruk av asymmetriske rytmer, og en kortradisjon med hyppige dissonanser har blitt internasjonalt kjent gjennom kringkastingskoret Le Mystère des Voix Bulgare.
musikk i Bulgaria
Det bulgarske kvinnelige kringkastingskoret har gjort bulgarsk folkemusikk verdenskjent.
Jan Kukuzeles (cirka 1280–1360) var en viktig reformator innen bysantisk kirkesang. Han regnes som helgen i den ortodokse kirken. Her er han avbildet på et veggmaleri i en kirke i Hellas.
Historie
Dannelsen av en bulgarsk musikkultur begynte på 600-tallet, gjennom en syntese av kulturimpulser fra tre etniske grupper: slaverne, proto-bulgarerne og etterkommerne etter den trakiske folkegruppen. Den bysantiske kirkemusikken, med røtter tilbake til 800-tallet hadde sin storhetstid i Bulgaria på 1300-tallet. Jan Kukuzeles (cirka 1280–1360) hadde stor betydning for denne sangtradisjonen, blant annet ved at han bidro til å reformere noteskriften og innførte en rik melismatisk sangstil, som muligens har røtter i den samtidige folkemusikken.
Folkemusikk
Bulgarias geografiske beliggenhet og de skiftende kulturelle påvirkninger fra land som Tyrkia, Russland og Hellas er nedfelt i et usedvanlig rikt fasettert musikkliv. Ikke minst gjelder dette folkemusikken, som kan grupperes innenfor seks atskilte, og innbyrdes ulike, regionale tradisjoner.
Vokalmusikken omfatter en flerstemmig kortradisjon med en karakteristisk, dissonerende flerstemmighet. Denne vant et stort publikum i 1980-årene ved kringkastingskoret (grunnlagt i 1952) som ble kjent internasjonalt som Le Mystère des Voix Bulgares, senere Bulgarian Voices Angelite. Før dette hadde også folkesangeren Valja Balkanska hatt internasjonal suksess.
Danserytmene er ofte «asymmetriske» med 5, 7, 9, 11, 13 eller 15 slag i takten. Rekkedansen khoro, med tradisjoner tilbake til middelalderen, er en populær og utbredt folkedans. Den rike instrumentaltradisjonen omfatter musikk på endeblåst kantfløyte (kaval), sekkepipe (gayda eller gaida), strengeinstrumenter (gadulka og tambura) og tromme (tupan eller tarabuka).
Kunstmusikk
En nasjonal kunstmusikk ble utviklet etter frigjøringen fra tyrkerne (1878) og bygger på statlige musikkinstitusjoner (musikkskoler, opera, symfoniorkester). Den første komponistgenerasjonen bygde på folkemusikken. I 1930-årene ble elementer fra senromantikk, impresjonisme og russisk musikk integrert i den nasjonale tradisjonen. Etter andre verdenskrig fikk det profesjonelle musikklivet et oppsving. Bulgaria har i dag seks operahus og en rekke profesjonelle kor, sang- og danseensembler, folkemusikk- og folkedansensembler, kammerorkestre og strykekvartetter.
Populærmusikk
Sjangeren chalga er påvirket av gresk, tyrkisk og arabisk musikk, og kalles også for pop-folk. Vestlige sjangre som jazz, EDM, rock og hiphop har også fått innpass. Bryllupsmusikk er en egen sjanger, beslektet med jazz, med trekkspill, klarinett, el-bass, saksofon og synthesizer.
Kjente bulgarske utøvere er Teodosi Spasov (jazz, film og folkemusikk), Ivo Papazov (bryllupsmusikk, folkemusikk) og Azis (pop-folk, chalga). De to sistnevnte er også representanter for musikk fra de tyrkiske- og rom-minoritene i Bulgaria.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.