Munsell-systemet

I Munsell-systemet har fargen tre koordinater (egenskaper):

• value (relativ lyshet, valør)
• hue (fargetone, kulør)
• chroma (metning)

Koordinatene bestemmes empirisk gjennom visuell sammenligning av fargeprøver under konstante observasjonsbetingelser (dagslys).

Ut fra et mest mulig rikholdig utvalg av fargeprøver, som også omfatter nøytralt grått, sorterer man ut de fargene som har en bestemt midlere lyshet (value). Fra denne gruppen sorteres så ut de som har én og samme midlere metning (chroma) i forhold til den nøytralgrå prøven.

Ved hjelp av 5 definerte hovedfargetoner deles fargesirkelen inn i 5 fornemmelsesmessig like store trinn. Hovedfargetonene kalles

• rød (5R)
• gul (5Y)
• grønn (5G)
• blå (5B)
• purpur (5P)

Deretter halveres fargetrinnene mellom de fem hovedfargetonene tre ganger, slik at man får en fargesirkel bestående av 40 jevnt fordelte fargetoner (hue).

For hver av disse 40 fargetonene bestemmes så en visuell metningsrekke fra grått til maksimal metning (chroma). Metningstrinnene skal fornemmes som like store for all fargetoner. Antallet metningstrinn vil variere fra den ene fargetonen til den andre.

På grunnlag av nøytralgrå prøver fra sort til hvitt bestemmes en likedelt valørskala (lyshetsskala; value), opprinnelig med 10 trinn. For hvert av disse valørtrinnene gjentas så prosedyren for bestemmelse av fargesirkel og metning, og slik dannes Munsell-systemets fargekropp.

Fordi Munsell-systemet bygger på visuelt like store forskjeller med hensyn til fargetone, metning og valør, ligger det nær å anta at størrelsen av forskjellen mellom to gitte farger er bestemt av forskjellen målt i fargetone-, metnings- og valørtrinn. Den første alminnelige fargeforskjellsformelen av denne typen ble utviklet av Dorothy Nickerson (1900–1985) i 1935. Slike formler har praktisk interesse, men anvendeligheten er begrenset, blant annet fordi de refererer til bestemte observasjonsbetingelser.

• OSA-systemet
• NCS
• farge