Multikulturalisme brukes som betegnelse på en historisk spesifikk politisk reformbevegelse med opphav i Vesten, og særlig USA, men også som beskrivelse av en politisk filosofi. Multikulturalisme anerkjenner og verdsetter mangfold.

Beskrivende og normativt

Multikulturalisme kan sies å være både et beskrivende og et normativt begrep. Den beskrivende betydningen viser til at vestlige samfunn ikke lenger kan beskrives som kulturelt ensartet; som for eksempel «hvite», «europeiske» eller «kristne», men er sammensatt av kulturelt ulike grupper. Man kan si at vi lever i flerkulturelle samfunn.

Den normative betydningen ligger i at begrepet søker å rokke ved oppfatningen av at «hvite» eller «vestlige» mennesker er de eneste eller dominerende aktører i verdenshistorien og de eneste som har produsert store verk med verdi for hele menneskeheten. Begrepet søker derved å bekrefte og fremme mangfold som modell for menneskelig liv og å relativisere kulturell verdi.

Politisk multikulturalisme

Begrepet springer ut av bestemte politiske bevegelser i Vesten, først og fremst i USA. Etter borgerrettighetskampen i USA på 1960-tallet, hvor afrikansk-amerikanere fikk stemmerett, ble multikulturalisme en vanlig modell for å diskutere sosial ulikhet i USA.

Politisk multikulturalisme sprang ut av det normative begrepet, og har gått ut på å støtte identitetspolitikk, altså å støtte ulike gruppers rett til egen identitet og kultur. Ulike minoritetsgruppers kulturelle aktiviteter og foreninger har derfor blitt støttet.

Dette har blitt kritisert for å føre til essensialisering av kultur og identitet. Grunnen til det er at ved å gi enkelte grupper unntak fra de lover og regler andre følger, så står man i fare for å ikke anerkjenne at alle kulturer er i stadig endring.

Kritikk

Kritikken mot multikulturalisme kommer fra både den politiske høyre- og venstresiden. Høyresiden har kritisert både den normative ideen om å relativisere kulturell verdi og politisk multikulturalisme.

En bredere europeisk høyrebevegelse ser det de kaller sentrale europeiske verdier som truet av ikke-europeiske minoriteter, og særlig muslimers, verdier. Disse ulike verdisettene er som oftest sterkt essensialiserte og idealiserte.

Multikulturalistiske ideer og politikk blir beskyldt for å ha støttet slike verdier. De konservative statslederne Angela Merkel, Nicolas Sarkozy og David Cameron har alle tatt avstand fra multikulturalisme.

Kritikken fra venstresiden dreier seg ikke om ideen om å relativisere kulturell verdi, men snarere om konsekvensene av en identitetspolitikk som håndterer mangfold ved å kategorisere folk i etniske og kulturelle grupper.

Slike grupper og foreninger essensialiserer og fastfryser ofte sin kultur og identitet på bekostning av mangfold og endring. En slik identitetspolitikk blir også sett på som en tilsløring av økonomiske og politiske maktstrukturer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg