i Sovjetunionen tre store, offentlige prosesser i årene 1936–38 mot tidligere ledende medlemmer av det kommunistiske parti. Påskuddet for utrenskningsaksjonene var mordet på Stalins fremste medarbeider og potensielle rival Sergej Kirov 1. des. 1934 i Leningrad. Stalin utnyttet prosessene som middel og begrunnelse for et omfattende redselsvelde som kom til å omfatte hele partiet helt ned i de menige medlemmenes rekker.
Den første prosessen fant sted i august 1936, da Grigorij Sinovjev, Leo Kamenjev, I. N. Smirnov og 13 andre ble dømt til døden og straks skutt. Alle unntatt Smirnov erkjente seg skyldige. I den annen Moskvaprosess i januar 1937 kom turen til Georgij Pjatakov, Karl Radek og 15 andre. Samtlige tilstod og det falt 13 dødsdommer. I den tredje prosessen var Nikolaj Bukharin, Aleksis Rykov, Genrikh Jagoda og 18 andre tiltalt. Samtlige unntatt tre ble dømt til døden.
På siden av de egentlige Moskvaprosessene kom prosessen mot marskalk Tukhatsjevskij og sju generaler, som ifølge et pressekommuniké ble dømt for lukkede dører på forsommeren 1937. Samtlige tiltalte ble anklaget for å ha stått i ledtog med Trotskij, som hadde vært forvist fra Sovjetunionen siden januar 1929. I tillegg ble de beskyldt for å forberede statskupp i samarbeid med fremmede makter, for sabotasje i industri og landbruk, mord på ledende personer og spionasje for utenlandske etterretningstjenester. Andrej Vysjinskij vant verdensry som offentlig anklager i prosessene.
Moskvaprosessene dannet bare de offentlige høydepunkter i den store utrenskning som i disse årene rammet millioner av mennesker, de fleste av dem aktive kommunister. Analyser på grunnlag av tilgjengelige data viser at av medlemsmassen i partiet i mars 1939 (1,59 mill.) hadde 8,3 % partitilhørighet fra før 1921. Mindre enn 25 % av dem som var blitt medlemmer 1921–28, overlevde utrenskningene. Utrenskningene hadde også katastrofale følger for de væpnede styrker og dermed også for Sovjetunionens forsvarsberedskap. Blant annet regner man at 90 % av generalene og 80 % av oberstene ble eliminert, og under ett om lag halvparten av hele offiserskorpset.
Kort etter Stalins død 1953 ble avpressingen av falske tilståelser fordømt som maktmisbruk fra politiets side. I siste halvdel av 1980-årene begynte arbeidet med en full revisjon av Moskvaprosessene. I 1988 ble ti av de dømte fra den tredje prosessen rehabilitert av Sovjetunionens høyesterett, samtidig som det ble kjent at de øvrige dømte fra denne prosessen, unntatt Genrikh Jagoda, tidligere var blitt rehabilitert.