Molière

Molière.

Anon. begrenset

Molière, fransk forfatter, Frankrikes største komediedikter.

Biografi

Moliere studerte juss, men sluttet seg 21 år gammel til en skuespillertrupp, og fulgte den i 12 år på turneer rundt om i Frankrike. Disse årene ble hans læreår både som skuespiller og som forfatter; han fikk blant annet god kjennskap til italiensk komedietradisjon (commedia dell'arte). Han kjente også antikk komedie inngående, særlig Plautus og Terents, og flere av hans beste stykker er originale og personlige bearbeidelser av antikt stoff.

I 1659 fremførte han for Ludvig 14 sin første store suksess, Les Précieuses ridicules (De sirlige damer), en farsepreget satire over affektasjonen i de litterære salongene der man dyrket den presiøse litteraturen. Kongen ble begeistret, og Molière ble hans store yndling, som han beskyttet mot kritiske røster.

Forfatterskap

En rekke av Molières stykker er farser. Mest kjent er Les Fourberies de Scapin (Scapins skøyerstreker). Rundt halvparten av hans verk er ballett-komedier som han skrev i samarbeid med blant andre komponisten Jean-Baptiste Lully. Med Pierre Corneille og Lully samarbeidet han også om tragikomedien Psyché, som utnyttet samtidens teatertekniske nyvinninger.

Men han er særlig kjent for sine satiriske komedier og karakterkomedier: L'École des femmes (Hustruskolen) handler om en eldre mann som vil oppdra en ung pike til å bli hans underdanige hustru, men som blir ubehjelpelig narret (oppført på Det Norske Teatret i 1999).

Tartuffe er rettet mot religiøst hykleri og vakte stor forargelse i en del religiøse kretser. Stykket er satt opp flere ganger på Nationaltheatret og finnes i en berømt filmatisering med Emil Jannings, 1925. Tartuffe og andre stykker kan gi inntrykk av at Molière var fritenker, men i Dom Juan, der han skildrer en utsvevende og fordervet adelsmann, harselerer han over «libertinismen» når denne blir umenneskelig og hensynsløs.

Le Misanthrope er Molières mest gåtefulle komedie . Her bryter han med det tradisjonelle komedieskjema, og det er stadig uklart hvor Molière vil at tilskuerens sympati skal ligge (Misantropen er oppført på Det Norske Teatret i 1997, og på Nationaltheatret i 1957, og i 2009). Mer tradisjonell i oppbyggingen, men likevel en glimrende psykologisk studie, er L'Avare (Den gjerrige).

Av andre typer Molière har skildret, kan nevnes den adelsgale borger (Le Bourgeois gentilhomme) og de lærde damer (Les Femmes savantes). Lærde damer ble oppført på Det Norske Teatret i 1984. Legestanden står i fokus i flere av komediene, for eksempel Le Malade imaginaire (Den innbilt syke). Som så mange andre av Molières komedier ble også denne først oppført med forfatteren selv i hovedrollen. Ved den fjerde oppførelsen ble han syk på scenen; han spilte sin rolle til teppet falt, men døde få timer senere.

Resepsjon

Tidligere oppfattet kritikerne Molière som mye av en moralist. Etter den annen verdenskrig er man blitt mer oppmerksom på Molière som «teatermann», og man har også fått større forståelse for kvalitetene ved farsene og ballett-komediene. Hans glitrende komiske fantasi preger alle sider ved hans verk. Man merker hos ham barokkens interesse for illusjon og forstillelse. Samtidig setter klassisismens avbalanserte, humanistiske menneskesyn ham, som kanskje ingen annen europeisk komediedikter, i stand til å gi liv og menneskelig varme til tradisjonelle komediesituasjoner.

Molière har øvd vesentlig innflytelse på senere europeisk komediediktning, ikke minst på Holberg. De fleste av de mest kjente komediene foreligger i norsk oversettelse, av blant andre André Bjerke og Halldis Moren Vesaas. Ni av hans stykker er satt opp på Nationaltheatret (noen i flere oppsetninger). Molières liv og teater er skildret av blant andre filmskaperne Ariane Mnouchkine (1978) og Laurent Tirard (2007).

Et utvalg verker

  • Nicomède (1658)
  • Les Précieuses ridicules (1659)
  • Sganarelle ou le Cocu imaginaire (1660)
  • Dom Garcie de Navarre (1661)
  • L'École des maris (1661)
  • L'École des femmes (1662)
  • Le Mariage forcé (1664)
  • Tartuffe (1664)
  • L'Amour médecin (1665)
  • Dom Juan (1665)
  • Le Médecin malgré lui (1666)
  • Le Misanthrope (1666)
  • Amphytrion (1668)
  • L'Avare (1668)
  • George Dandin (1668)
  • Le Bourgeois gentilhomme (1670)
  • Les Fourberies de Scapin (1671)
  • Psyché (1671)
  • Le Femmes savantes
  • (1672)
  • Le Malade imaginaire(1673)

Videre lesning

  • Aarset, Hans Erik (2002) Teatralitetens verden : barokk scenekunst hos Corneille & Molière Finn boken
  • Amadou, Anne-Lisa (1970)Tartuffes ansikt : og andre essays om Molière Fulltekst hos bokhylla
  • Dandrey, Patrick (2002) Molière, ou L'esthétique du ridicule, 2e éd. Finn boken
  • Howarth, W.D. (1982) Molière : a playwright and his audience Finn boken

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 20.03.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Frankrikes litteratur på 1700-tallet

Trude Kolderup Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.