Moldova

Moldova er et relativt lite land i Øst-Europa. Det grenser til Romania i vest, for øvrig til Ukraina.

Som uavhengig stat er Moldova et ungt land. Landet var etter andre verdenskrig en delrepublikk i Sovjetunionen og erklærte seg uavhengig i 1991. I mellomkrigstiden var Moldova en del av Romania. Landets økonomi var tidligere sterkt integrert i den sovjetiske og ble utsatt for store påkjenninger gjennom oppløsningen av Sovjetunionen.

Moldova er i dag et av Europas aller fattigste land. Det forsøker å ha gode forbindelser til vestlige land, særlig EU, og til Russland og Ukraina. Forholdet til Russland er likevel ustabilt på grunn av den russiske militære støtten til utbryterrepublikken Transnistria på østsiden av Dnestr. Forholdet til Romania har også vært skiftende, siden det i begge land er krefter som ønsker at Moldova igjen skal bli en del av Romania, selv om det ikke regnes som aktuell politikk i noen av landene.

Moldova ønsker medlemskap i EU, men erkjenner at både den økonomiske tilbakeliggenheten og Transnistria-konflikten foreløpig står i veien for det.

Moldovas nasjonalsang er Limba noastră ('Vårt språk').

Moldova er et bakkete sletteland, og størstedelen ligger under 400 moh. Tre fjerdeler av landet har svært fruktbar svartjord. I sør er jordsmonnet noe dårligere. Omfattende bruk av kjemiske plantevernmidler har ført til dårligere kvalitet på jorda og er et av landets største økologiske problemer. Avskoging og oppdyrking av bratte lier har bidratt til erosjon og jordskred.

Moldova er omgitt av land på alle kanter uten en egen kystlinje, bortsett fra en 450 meter elvebredd mot Donau, der det der anlagt en frihavn, Giurgiulești. Moldovas flateinnhold er større enn for land som Montenegro, Slovenia, Makedonia og Albania, men mindre enn for eksempel hvert av de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. I forhold til norske fylker er Moldova større enn Hedmark, men mindre enn Nordland.

Plantelivet har tatt preg av at bare ca. 10 % av arealet er skogkledt i dag. De viktigste treartene er eik og ask. Av større pattedyr kan nevnes rådyr og rev. Det er også mange gnagerarter. Det er registrert 281 fuglearter. Klimaet er relativt mildt om vinteren og varmt om sommeren.

Les mer om:

• Naturgeografi i Moldova
• Klima i Moldova
• Planteliv i Moldova
• Dyreliv i Moldova

Befolkningstettheten er relativt høy. Den er høyere enn i nabolandene Ukraina og Romania og litt høyere enn i land som Danmark, Polen og Tsjekkia. Definert etter nasjonalitet er den største befolkningsgruppen moldovere med 75,8 % (folketelling 2004). I tillegg kommer 2,2 % som i folketellingen foretrakk å kalle seg rumenere. Den nest største gruppen er ukrainere med 8,4 % og deretter russere med 5,9 %.

I 2004 oppgav 76,5 % av befolkningen moldovsk eller rumensk (samme språk) som morsmål. Russerne og ukrainerne er overrepresentert i byene i forhold til den andelen de utgjør av den samlede befolkningen, og har fra sovjettiden ofte hatt ledende posisjoner i næringsliv og politikk. Den tyrkiskspråklige minoritetsgruppen gagauserne utgjør 4,4 % av befolkningen på landsbasis, men hele 82 % i den selvstyrte regionen Gagausia. 39 % av befolkningen bor i byer (2004), 43 % når Transnistria regnes med.

Den dominerende religionen er ortodoks kristendom. Det klart største ortodokse kirkesamfunnet er underlagt Moskva-patriarkatet, et mindre er underlagt patriarkatet i București.

Det offisielle språket kalles i grunnloven for moldovsk, i uavhengighetserklæringen ble det kalt rumensk. Forskjellene mellom moldovsk og standard rumensk er ubetydelige. Uenigheten om navnet på språket har politiske årsaker; enkelte frykter at å kalle det rumensk kan bidra til en fremtidig forening av Moldova og Romania.

Les mer om:

• Moldovas befolkning
• Språk i Moldova

Moldovas grunnlov er fra 1994 med senere endringer og ble utarbeidet etter at landet ble uavhengig i 1991. Før det hadde Moldova vært sovjetrepublikk og i mellomkrigstiden en del av Romania. Grunnloven betoner demokratiske verdier, politisk pluralisme og menneskerettigheter.

Den lovgivende og bevilgende myndighet ligger hos en nasjonalforsamling på 101 medlemmer. Den velges for fire år om gangen. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen for en periode på fire år. Det kreves et flertall på 3/5, noe som har ført til at landet i perioder ikke har klart å få valgt en president, siden ingen av de politiske hovedblokkene hadde tilstrekkelig flertall.

Administrativt er Moldova inndelt i 32 distriktsområder (rajoner, rum, raioane, omtrent som fylker), tre byområder og to autonome områder, Gagausia og Transnistria. Det siste av disse er utenfor sentralregjeringens kontroll og har erklært seg uavhengig av Moldova, men er ikke diplomatisk anerkjent, heller ikke av Russland, som har tropper der.

Moldovas internasjonale nøytralitet er innskrevet i grunnloven. Landet er medlem av Samveldet av uavhengige stater. En Partnerskap for fred-avtale med NATO skriver seg fra 1994. Moldova er generelt interessert i å styrke forbindelsene med EU, og fra 2010 har det pågått forhandlinger om en assosieringsavtale med EU. Det er militær verneplikt for menn, tjenestetiden er 12 måneder.

Les mer om:

• Moldovas politiske system
• Moldovas flagg og våpen
• Mynt, mål og vekt i Moldova
• Moldovas internasjonale forbindelser
• Moldovas forsvar

Historien til det området som fra 1991 utgjør republikken Moldova, inngår i ulike politiske enheters historie: fyrstedømmet Moldova (til 1812), Russland (1812–1918), Romania (1918–40, 1941–44) og Sovjetunionen (1940–41 og 1944–91).

I det første årtusen f.Kr. var området for den nåværende staten bebodd av bl.a. getere og skytere. En periode var innflytelsen fra Romerriket sterk. Under folkevandringene førte det åpne landskapet til mange invasjoner og maktskifter. Fra midten av 1300-tallet oppstod fyrstedømmet Moldova. Dets opprinnelige kjerneområdet var i det som i dag er den rumenske landsdelen Moldova. Etter noen tiår ble området mellom elvene Prut og Dnestr (omtrent som den nåværende republikken) en del av fyrstedømmet. Fra 1500-tallet var fyrstedømmet Moldova vasallstat under det tyrkiske Osmanriket. Noen mindre områder i sør kom under direkte osmansk styre. Russisk press mot Moldova begynte på 1700-tallet, og i 1812 måtte Moldova avstå den østlige halvdelen av fyrstedømmet til Russland. Fra da av ble dette området kalt Bessarabia. 85 % av befolkningen var moldovere med rumensk som morsmål.Til å begynne med var det russiske styret relativt mildt, men i annen del av 1800-tallet satte det inn en sterk russifisering.

Første verdenskrig og sammenbruddet for det russiske tsarriket førte til løsrivelse fra Russland og forening med Romania i 1918. Foreningen ble anerkjent på fredskonferansen i Paris 1920, men ikke av Sovjetunionen. Gjennom den hemmelige tilleggsprotokollen til den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten i 1939 godtok Tyskland at Bessarabia skulle være sovjetisk innflytelsesområde, og i 1940 rykket sovjetiske styrker inn etter et ultimatum til Romania. En egen sovjetrepublikk ble opprettet. Mellom 1941 og 1944 okkuperte Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland, landet, noe som spesielt gikk ut over jødene. I 1944 ble Moldova sovjetrepublikk på ny, og en sterk politisk ensretting satte inn, blant annet med omfattende deportasjoner og russifisering.

Fra 1989 var det store demonstrasjoner til fordel for økt bruk av rumensk/moldovsk språk. Frie valg i 1990 førte til at nasjonalforsamlingen erklærte landets suverenitet i 1990, og dets uavhengighet i 1991, i likhet med de fleste andre sovjetrepublikker. Mange innbyggere, særlig slavisktalende, var redd for at det skulle bli en ny union med Romania, og det slaviskdominerte området øst for Dnestr erklærte seg i 1990 som egen republikk (Transnistria). Det var krigstilstand mellom sentralregjeringen og utbryterne fra 1991 til 1992, deretter har russiske "fredsbevarende" styrker vært stasjonert der.

• Les mer om Moldovas historie.

Moldova er et av Europas fattigste land, og den økonomiske situasjonen har vært vanskelig etter uavhengigheten. Økonomien var svært sammenvevd med den tidligere sovjetiske. Moldova har ingen egne energikilder og er avhengig av import fra Russland og Ukraina, noe som gjør landet sårbart for politisk press. Landet har ingen betydelige mineralressurser, og mye av industrien befinner seg i utbryterregionen Transnistria.

Om lag 75 % av arealet er oppdyrket. Jordbruket betyr mye for økonomien, men ble rammet av omstillingsproblemer da kollektiviseringen ble opphevet, foruten naturkatastrofer som tørke og flom. De viktigste jordbruksproduktene er hvete, mais, solsikker og bygg. Også husdyrholdet er betydelig. Moldova er spesielt kjent som vinland, men fikk også på dette området store problemer da det viktige sovjetiske markedet ble redusert.

Bruttonasjonalproduktet (BNP, eng. GNP) sank drastisk i 1990-årene og nådde i 1999 et minimum med 33 % av verdien for 1989. Fra 2000 har det vært økonomisk vekst, som varte til 2008. Med den internasjonale finanskrisen fra 2009 ble det en brå nedgang, men fra 2010 har det vært vekst igjen. I 2011 var bruttonasjonalproduktet (BNP) pr. innbygger 2128 USD. Beregnet etter kjøpekraftsparitet (KKP, eng. PPP): 3540 USD. Det er store sosiale forskjeller. En synlig velstående, men begrenset overklasse i hovedstaden og fattige landsbybeboere utgjør ytterpunktene. Det er anslått at over en fjerdedel av befolkningen i arbeidsdyktig alder arbeider i utlandet, og nesten en fjerdedel av BNP skriver seg fra personlige overføringer til hjemlandet (2011), over halvparten av dem fra Russland. De viktigste handelspartnerne er Russland, Romania, Ukraina og Italia.

Les mer om:

• Økonomi og næringsliv i Moldova

Kulturen i republikken Moldova er preget både av flertallsbefolkningens språk- og kulturfellesskap med Romania og lange perioder med russifisering under tsarriket og Sovjetunionen. Gjennom den felles fortiden med det rumenske Moldova (til 1812 og i mellomkrigstiden) er fyrstedømmet Moldovas historiske og religiøse litteratur fra 1600- og 1700-tallet en del av landets kulturelle arv med forfattere som Grigore Ureche og Dimitrie Cantemir. I sovjettiden var kulturlivet sterkt politisert med sosialistisk realisme som krav. Kjente forfattere i denne tiden var Emilian Bucov og Andrei Lupan. Mer selvstendige og fornyende har Grigore Vieru, Ion Druța og Vladimir Beșleagă vært, med litterær aktivitet også etter at landet ble uavhengig.

Den eldste moldovske billedkunsten er fra 1500-tallet og var knyttet til den ortodokse kirken, både som veggmalerier og ikoner. Moderne malerkunst på 1800- og 1900-tallet hentet ofte motiver fra landskap og bondeliv, i sovjettiden også med typiske sosialrealistiske motiver. Moldova har en rik folkemusikk med hurtige og komplekse rytmer.

I Moldova er det obligatorisk 9-årig skole. Før ordinær skolestart er det ett år obligatorisk førskole.

Massemediene er preget av at både rumensk og russisk språk brukes. Det gjelder både aviser, tidsskrifter, radio og fjernsyn. Noen av fjernsynskanalene utenom den statseide kringkastingen er filialer av rumenske og russiske kanaler, der det i tillegg til videresending av programmer fra de to landene også produseres noe lokalt stoff.

Les mer om:

• Skole og utdanning i Moldova
• Litteratur i Moldova
• Kunst i Moldova
• Arkitektur i Moldova
• Musikk i Moldova
• Massemedier i Moldova

Forbindelsene mellom Moldova og Norge er begrenset. Det har vært diplomatiske forbindelser mellom de to landene siden 1992, men det er ingen permanent norsk diplomatisk tilstedeværelse i Chișinău. Den norske ambassaden i București betjener både Romania og Moldova, og den moldovske ambassaden i Stockholm betjener Sverige, Norge og Finland. Etter uavhengigheten har det vært flere norske offentlige støtteprogrammer for å styrke demokratisk og sosial utvikling i Moldova. Det har også vært flere ikke-offentlige sosiale hjelpeprosjekter, blant annet ved Frelsesarméen , som har vært i landet siden 1994. Samhandelen mellom de to landene utgjør under 2 promille av Moldovas utenrikshandel.

• Utenriksdepartementets landside om Moldova
• Landinfo.no (Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon)
• BBCs landside om Moldova
• CIA World Factbook om Moldova
• Republikken Moldovas offisielle nettsted