kommune i Møre og Romsdal fylke, ligger på nordsiden av ytre del av Romsdalsfjorden. Molde omfatter fastlandsområdet langs nordsiden av Moldefjorden og dens indre arm Fannefjorden, halvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden, dessuten Veøy (1 km2), Sekken (18,7 km2), Bolsøya (4,9 km2), Hjertøya og flere småøyer. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 da den tidligere Bolsøy kommune og deler av Veøy og Nord-Aukra kommuner ble slått sammen med Molde.
Natur
Landskapet stiger fra slake lier langs fjordene til skogkledde åser og skogbare topper. En rekke topper er over 700 moh., høyest er Skåla (1128 moh.) på halvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden. Nordvest for byen ligger utsiktsstedet Varden (407 moh.) med et storslått utsyn til Romsdalsalpene, som er samlenavnet på fjelltoppene og tindene på sørsiden av Romsdalsfjorden. Berggrunnen i Molde består overveiende av gneis.
Bosetning
Bosetningen ligger hovedsakelig langs strendene, tettest på nordsiden av Moldefjorden og Fannefjorden, hvor også tettstedet og administrasjonssenteret Molde (18 631 innb. 2007) ligger. Lenger inne i Fannefjorden ligger tettstedene Røbekk (310 innb.), Hjelset (1003 innb.) og innerst Kleive (483 innb.). Tettsteder ellers er Torhaug på Bolsøya (239 innb.) og Hovednakken og Nesjestranda ytterst på halvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden (hhv. 306 og 359 innb.). Folketallet i Molde har vist klar vekst i hele etterkrigstiden, særlig i 1950- og 1960–årene. I tiårsperioden 1995–2005 var veksten 5,4 % mot 1,9 % i fylket som helhet.
Selve bysenteret ligger vest for Moldeelvas utløp, mens tettstedet strekker seg som et 10 km langt belte langs fjorden med industriområder ved fjorden og boligområder langs strendene og oppover liene.
Næringsliv
Da Molde ble kjøpstad 1742, var sagbruk og tømmerhandel viktigste næringer. Nå er verkstedindustrien viktigste industrigren med nesten 67 % av industrisysselsettingen (2003). Den omfatter flere skipsverft, foruten motorfabrikk, elektroteknisk industri m.m. Videre er det flere bedrifter innen næringsmiddelindustrien og grafisk industri (hhv. 15 % og 6 % av industrisysselsettingen). Næringslivet preges imidlertid mest av byens betydning som administrasjonssenter og forretningsby. Omlandet omfatter Romsdal og deler av Nordmøre, og byen er det dominerende sentrum for mer enn 60 000 mennesker. Forretningsdrift og tjenesteytende næringer sysselsetter om lag 4/5 av yrkesbefolkningen. I jordbruket er husdyrhold, særlig storfe, den dominerende driftsformen, men det er også noe hagebruk. Skogavvirkningen er årlig ca. 4900 m3 (2003).
I Molde utkommer dagsavisen Romsdals Budstikke.
Samferdsel
Molde er sentrum for rutegående kommunikasjonsmidler fra store deler av fylket. Fergeforbindelse til Furneset i Vestnes på sørsiden av Romsdalsfjorden, med videre veiforbindelse til Ålesund (E 39/E 136) og Sunnmøre. Rv. 64 fører til Åndalsnes med vei (E 136) og jernbane (Raumabanen) videre til Østlandet. Ellers har Molde veiforbindelse med Sunndalsøra (Rv. 62) og Kristiansund (E 39/Rv. 70). Også til de nærliggende områder er det gode kystrute-, ferge- og veiforbindelser, og Molde har hurtigruteanløp. Molde lufthavn, Årø, ligger 5 km øst for sentrum.
Offentlige institusjoner m.m
I Molde ligger fylkesadministrasjonen i Møre og Romsdal. Byen er også sete for flere fylkeskommunale og statlige institusjoner, Molde sjukehus, regionteater, en rekke videregående skoler samt Høgskolen i Molde. Molde er bispesete. NRK Møre og Romsdal har avdelingskontor i Molde.
Molde svarer til Molde sogn og prestegjeld og sognene Bolsøy, Røvik, Kleive og Veøy i Bolsøy prestegjeld, Molde domprosti i Møre bispedømme. Molde hører inn under Molde politistasjon i Molde lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, og inn under Romsdal tingrett.
Historikk og kultur
Molde var mot slutten av 1800-tallet en idyllisk småby preget av frodige hager, parker og alleer, noe som gav den tilnavnet «Rosenes by». Byen fikk etterhvert hyppige anløp av turistskip, bl.a. var keiser Vilhelm 2. en årlig gjest med sitt skip i perioden frem mot første verdenskrig. Turismen gav byen et økonomisk oppsving som varte til krigen satte en stopper for reiselysten og en bybrann i 1916 ødela hager og bebyggelse i den østlige bydel. Bebyggelsen ble her senere gjenreist i mur.
Sentrum og en god del av byen er bygd opp etter den annen verdenskrig, etter at det ble ødelagt ved bombeangrep i 1940. Således bærer byens sentrum preg av en moderne handelsby med ny arkitektur, og med en blanding av eldre og nyere hus og hager langs strendene og oppover liene.
Særpreget arkitektur har Molde rådhus og Molde Domkirke, som er en basilika i jernbetong med frittliggende klokketårn, tegnet av arkitekt Finn Bryn. Molde fikk nytt stadion vest for sentrum i 1998. Like ved ble det særpregede Seilet hotell og kulturhuset Bjørnsonhuset oppført 2002, alle tegnet av arkitekt Kjell Kosberg. Romsdalsmuseet med sine mange bygninger er fylkets betydeligste museum. Underavdelingen Fiskerimuseet er lagt til Hjertøya. Kjente severdigheter er Moldegård med flere patrisierhus og historiske minnesmerker på Bolsøya og Veøy; sistnevnte var kaupang i høymiddelalderen og har en steinkirke fra 1100-tallet. Ved Sekken falt Håkon Herdebrei i 1162.
Hver sommer arrangeres jazzfestival, som også er blitt en mønstring av andre kunstarter. Årlig internasjonal litteraturfestival; Bjørnsonfestivalen.
Ved Glomstua står Kongebjørka, hvor Kong Haakon og Kronprins Olav søkte tilflukt for tyske bombefly i april 1940. Fredslunden ved Kongebjørka ble grunnlagt i 1997. Her har forfattere og statsledere plantet trær som skal symbolisere kamp for frihet, fred og menneskeverd.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1742) har en svart hval som driver en gull tønne foran seg, alt mot en blå bakgrunn; fastsatt i byprivilegiene fra 1742 og henspiller på sildefisket som gav stedet dets næringsgrunnlag.
Navnet er et norrønt gårdsnavn Moldar, flertall av mold, 'jord'.