Mohammad Boudiaf

Mohammad Boudiaf var en algerisk politiker som var Algeries president i en kort periode i 1992.

Boudiaf var en grunnleggerne av frigjøringsfronten Front de libération nationale (FNL), som ledet kampen fram til Algeries selvstendighet i 1962.

Boudiaf fikk liten utdanning, og kjempet med den franske armeen under andre verdenskrig, hvoretter han engasjerte seg i den framvoksende nasjonalistbevegelsen. Han sluttet seg til Parti du peuple algérien (PPA), og organisasjoner som fulgte dette – inklusive den paramilitære Organisation spéciale (OS), som startet den væpnede motstandskampen – forløperen til FLN. For sin deltakelse i dette arbeidet ble han dømt til ti års fengsel in absentia, men ble aldri tatt.

Da krigen i Algerie startet, var Boudiaf en av FLNs øverste ledere i eksil. I 1956 ble han tatt til fange av fransk etterretning, sammen med blant andre Ahmed Ben Bella, Algeries første valgte president, og satt i likhet med denne fengslet til 1962. Han ble løslatt som følge av fredsforhandlingene mellom FLN og Frankrike, men fikk ingen ledende stilling i den nye staten. Han etablerte en illegal opposisjon, og reiste frivillig i eksil i 1964, til Marokko.

Etter de militæres inngripen, og avsettelsen av Chadli Benjedid som president i januar 1992, ble han hjemkalt til Algerie for å lede det nasjonale rådet som ble nedsatt for å styre landet – under militær kontroll. Han ble så drept i et attentat i juni samme år.