Middelalder

klosterkirken i Susteren
klosterkirken i Susteren, cirka 1060.
klosterkirken i Susteren
Av .

Til de eldste bevarte bygninger i Nederland hører vestfronten på Sta. Mariakirken i Maastricht og Valkhofkapellet i Nijmegen (bygd etter forbilde av Karl den stores kapell i Aachen), begge fra 1000-tallet og holdt i karolingisk stil.

Blant de best bevarte eksempler på romansk arkitektur er St. Peterkirken i Utrecht (cirka, 1050) og den imponerende klosterkirken i Susteren (cirka 1060). Et eksempel på romansk arkitektur er også klosteret i Roermond, påbegynt så sent som 1220.

Den gotiske stil ble først sent akseptert i Nederland. Til de første bygg hører katedralen i Utrecht (påbegynt 1253). Stordelen av kirkene fra den gotiske perioden er relativt enkle basilikaer. Også enkelte hallkirker ble bygd. Spesielle kjennetegn ved den nederlandske gotikk er den dekorative bruk av tegl og de rikt utformede vestfrontene.

Til de eldste eksempler på nederlandsk profanarkitektur hører de sirkelformede borgene i blant annet Leiden, Egmond og Teilingen (fra 1000- og 1100-tallet). Den fremste enkeltbygning er hallen i Binnenhof i Haag, bygd i annen halvdel av 1200-tallet. Karakteristisk for den senmiddelalderske profan-arkitektur er enkelte rikt utformede rådhus som også gir et uttrykk for byenes betydning i perioden, blant annet rådhuset i Middelburg (1452).

Renessanse

Renessanse arkitektur Nederland

Utrecht universitet i Nederland.

Renessanse arkitektur Nederland
Av .

De første eksempler på renessanse-arkitektur ble reist av italienske byggmestere. Rådhusene i Nijmegen og Haag, begge fra siste halvdel av 1500-tallet, viser hvordan renessansemotivene ble tatt opp i den hjemlige byggetradisjon og karakteriseres ved bruk av tegl og dekorative elementer av hugd sandstein.

Til de fremste uttrykk for denne nederlandske renessansearkitektur hører Kjøtthallen (1601–1605) og tårnet på Nieuwe Kerk i Haarlem (1613) av arkitekten Lieven de Key og Hendrik de Keysers kirkebygg i Amsterdam (blant annet Westerkerk, 1620–1638), som også fikk innvirkning på nordisk arkitektur.

Klassisisme

Det var også i første halvdel av 1600-tallet at en klassisistisk tendens gjorde seg gjeldende i nederlandsk arkitektur, slik den blant annet kan sees i det staselige Mauritshuis i Haag (1633–1635), Nieuwe Kerk i Haarlem (1645–1649) og det tidligere rådhuset i Amsterdam (1647–1665), nå det kongelige slott, alle av arkitekten Jacob van Campen.

I annen halvdel av 1600-tallet ble innflytelsen fra fransk klassisisme sterk. Til de fremste eksempler hører slottet Het Loo for Vilhelm 3. (cirka 1687–1702), tegnet av arkitektene Jacob Roman og Daniel Marot, og det nåværende kongelige bibliotek i Haag (1734–1737) av Marot. Mot slutten av 1700-tallet vant nyklassisismen innpass. Et sentralt eksempel er Sta. Rosaliakirken i Rotterdam (1777–1779).

Første del av 1800-tallet var preget av en greskpåvirket klassisisme, for eksempel paviljongen i Scheveningen (1826) og rettsbygningen i Leeuwarden (1846).

Nygotikk og historisme

Rijksmuseum, nasjonalmuseet i Amsterdam Nederland.
Rijksmuseum er nasjonalmuseet i Nederland, 1876 - 1885.
Rijksmuseum, nasjonalmuseet i Amsterdam Nederland.
Av .

Omkring 1840 gjorde nygotikken sitt inntog med blant annet den katolske kirken i Harmelen (1838) og rideskolen i Haag (1845). Til den nederlandske historisme i andre halvdel av 1800-tallet hører blant annet Rijksmuseum (1876–1885) og jernbanestasjonen i Amsterdam (1885–1889) av arkitekten Petrus Cuypers.

Moderne nederlandsk arkitektur begynner rundt 1900 med Hendrik P. Berlage, som var elev av Petrus Cuypers. Hans utgangspunkt var en rasjonell, ikke-individualistisk holdning til byggeoppgaven, som fokuserte på håndverkets betydning, spesielt tradisjonen med å bygge med tegl. Berlages hovedverk, børsen i Amsterdam (1903), var opprinnelig et eksempel på den nederlandske nyrenessansen, men ble siden forenklet i tråd med hans fokusering på romlige kvaliteter i stedet for fasadeuttrykket, og i den store børshallen kombinerer han bruk av tegl med frittspennende ståldragere i taket.

Amsterdamskolen

Karakteristisk bebyggelse langs en av Amsterdams kanaler. Langs kanalbredden ligger husbåter, som også er et vanlig innslag i bybildet.

.

Berlages samtidige, Willem Kromhout, gav bygningene et mer individualisert uttrykk. Hotel American i Amsterdam (1898–1902), er et godt eksempel på hans måte å modellere en kubisk grunnform, og markerer samtidig en overgang mellom europeisk art nouveau, som egentlig aldri fantes i Nederland, og Amsterdamskolen som fulgte opp Kromhouts kritikk av Berlages rasjonelle, objektive arkitektur.

Blant de beste eksemplene på den ekspresjonistiske bruken av frie former som kjennetegner Amsterdamskolen, er Michel de Klerks to boliganlegg i Amsterdam, Eigen Haard (1921) og Dageraad (1919–1922), det siste i samarbeid med Pieter Lodewijk Kramer.

De Stijl

de stijl hus, 1925
De Stijl hus fra 1925 i Nederland
de stijl hus, 1925
Av .

Amsterdamskolen ble kritisert for sin overflødige ornamentelle bruk av tegl og manglende konstruktive konsekvens, blant annet av en gruppe yngre arkitekter som fra 1917 samlet seg rundt arkitekten Theo van Doesburg og hans tidsskrift De Stijl. Deres program var, mer i tråd med Berlage, en rasjonell, universell arkitekturstil.

Enkelte av arkitektene i gruppen var samtidig påvirket av Frank Lloyd Wright, tydeligst ser vi dette i J. Wills boliganlegg Papaverhof i Haag (1919–1922) og Olympiastadion i Amsterdam (1926–1928), og R. van Hoffs Villa Henny i Utrecht (1915–1919). Det mest særpregede verk fra denne perioden er imidlertid Gerrit Rietvelds Schröder-hus i Utrecht (1924), som med sin komposisjon av vertikale og horisontale flater og bruk av primærfarger viser den store påvirkningen som maleren Piet Mondrian øvde på gruppen.

Funksjonalisme og modernisme

kube-hus i Nederland

Kube - hus i Rotterdam i Nederland, designet av architect Piet Blom.

kube-hus i Nederland
Av .
Volendam i Nederland
Volendam i Nederland.
Volendam i Nederland
Av .
moderne arkitektur i Zaandam i Nederland
Moderne arkitektur i Zaandam i Nederland.
moderne arkitektur i Zaandam i Nederland
Av .

J. J. P. Oud hadde vært medlem av De Stijl, men brøt ut på grunn av hva han oppfattet som gruppens virkelighetsfjerne estetisisme og ble, sammen med C. van Esteren og Mart Stam, en av lederskikkelsene i funksjonalismen. Ouds boligområde Hersteld i Rotterdam (1928–1929) er et av periodens beste eksempler på sosial boligbygging.

Andre viktige arbeider som bidrar til å befeste Nederlands betydning for utviklingen av mellomkrigstidens modernisme, er Jan Duikers sanatorium i Hilversum (1926–1931) og L. C. van der Vlugts fabrikkanlegg Van Nelle i Rotterdam (1925–1931). Mer spesielt og særegent regionalt er Willem Marinus Dudoks hovedarbeid, Hilversum rådhus (1930), som med sine asymmetrisk sammenstilte volumer og bruken av tegl også viser innflytelse fra Berlage og De Stijl.

Parallelt med utviklingen av funksjonalismen arbeidet en del arkitekter med å fornye tradisjonen fra århundreskiftet, og fra 1924 snakker vi om en Delft-skole under ledelse av M. J. Granpré Molière, som var professor ved byens tekniske høyskole. Da de offentlige boligprogrammene ble avviklet i årene frem mot andre verdenskrig, mistet modernismen en viktig arena, og tradisjonalistene vant terreng. Foruten å gripe tilbake til landets egen tradisjon, hentet man impulser fra skandinaviske arkitekter, og museet Boymans-van Beuningen (1928–1935), tegnet av Adrianus van der Steur, og rådhuset i Enschede (1928–1933), tegnet av Gijsbert Friedhoff, viser tydelig påvirkning fra de svenske arkitektene Ruben Østlund og G.unnar Asplund.

Perioden umiddelbart etter andre verdenskrig er preget av planleggingen av ambisiøse gjenreisningstiltak. Cornelis van Esterens plan for utvidelsen av Amsterdam vestover fra 1934 ble nå iverksatt, og Johannes van den Broek og Jacob B. Bakema utarbeidet en plan for store deler av Rotterdam sentrum. Planarbeidet var i begge tilfeller basert på CIAMs ideer, og Broek og Bakemas påfølgende senterutbygging, Lijnbaan (1951–1963), kom til å danne mønster for lignende senterutbygginger i andre land. Skismaet mellom tradisjonalister og modernister ble gradvis visket ut ettersom også tradisjonalistene tok i bruk moderne teknologi for å nå de mål som gjenreisningen medførte.

Sammen med Bakema var Aldo van Eyck medlem av Tem Ten, en gruppe på ti unge arkitekter som organiserte CIAMs tiende kongress i 1965. Van Eyck oppfatter seg selv som modernist, men så tidlig behovet for en utvidelse av arkitektens virkemidler og arkitekturens register, og barnehjemmet (1955–1960) og særlig mødrehjemmet Hubershuis (1981), begge i Amsterdam, har en kompleksitet og frodighet som peker utover samtidens internasjonale modernisme. Van Eyck har hatt avgjørende innflytelse på Herman Hertzberger, som med et strukturalistisk utgangspunkt former bygninger som byorganismer.

Nyere nederlandsk arkitektur viser en grunnleggende forankring i modernismens ideer slik disse er utviklet helt fra Berlages tid. Gjennom de siste tiårs postmoderne opprør, og ikke minst gjennom van Eycks arbeider, er arkitekturen blitt tilført en større variasjon og et mer personlig ekspressivt uttrykk, som likevel aldri forfaller til den sedvanlige postmoderne trang til ren scenografi.

Eksempler på denne fornyelsen av modernismen er Rem Koolhaas (kontoret OMA), med danseteateret i Haag (1987) og boligblokken Byzantinum i Amsterdam (1991), og kontoret MECANOs restaurant ved havnefronten i Rotterdam (1990). Jo Coenens utforming av det nederlandske arkitekturinstituttet i Rotterdam (1993) er med sin collageaktige sammenstilling av forskjellige volumer en visualisering av prinsipper i moderne arkitektur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg