det konservative parti i Sverige, ble stiftet 1904 og spilte en betydelig rolle i svensk politikk frem til 1930-årene, særlig under Arvid Lindmans ledelse. Han dannet bl.a. to regjeringer, 1906–11 og 1928–30. Partiet deltok også i den nasjonale samlingsregjeringen under den annen verdenskrig. I etterkrigstiden var partiets innflytelse lenge begrenset; dets representanttall i riksdagens folkevalgte annetkammer lå på omkring 40 av 230. Partiet deltok i 1970-årene i to borgerlige koalisjonsregjeringer, men trakk seg ut pga. uenighet om utbyggingen av kjernekraft (1978) og skattepolitikken (1981).
Ved valget 1991 fikk Moderata Samlingspartiet 22 % av stemmene, og Carl Bildt ble partiets første statsminister siden 1930. Partiet opprettholdt sin høye oppslutning ved valget 1994 (22,3 % av stemmene og 80 av 349 mandater), men regjeringen måtte gå av etter samarbeidspartienes tilbakegang. Partiet holdt stillingen ved valget 1998, men opplevde et katastrofevalg i 2002, da partiet mistet en tredjedel av sine velgere og bare fikk 15,1 % av stemmene. Ved valget 2006 gjorde imidlertid partiet sitt beste valg noen sinne og overtok samtidig regjeringsmakten sammen med de øvrige borgerlige partiene, der Fredrik Reinfeldt er statsminister. For valgresultater, se tabell under Sverige.
Partiledere etter navneskiftet har vært Gösta Bohman (1970–81), Ulf Adelsohn (1981–86), Carl Bildt (1986–99), Bo Lundgren (1999–2003) og Fredrik Reinfeldt (fra 2003).