B-25 Mitchell

B-25 Mitchell fløy første gang 19. august 1940, og de første flyene ble levert til den amerikanske hærens flyvåpen fra februar 1941. Det var det mest produserte amerikanske tomotors bombefly, og er spesielt kjent for bombetoktet mot mål i Japan i 1942 ledet av oberstløytnant James Doolittle.

Mitchell ble under andre verdenskrig også levert til Australia, Brasil, Canada, Kina, Sovjetunionen, Storbritannia og til nederlandske styrker i Nederlandsk India. Det ble også brukt av den amerikanske marinen under betegnelsen PBJ Mitchell.

Etter krigen ble B-25 Mitchell brukt av Nederland i kamp mot indonesiske opprørere, og to B-25 som ble sendt til Biafra i oktober 1967 var en kort stund i kamp mot nigerianske styrker. B-25 ble etter krigen også levert til Bolivia, Chile, Colombia, Den dominikanske republikk, Frankrike, Mexico, Peru, Uruguay og Venezuela. I tillegg tok Indonesia over en del tidligere nederlandske fly.

B-25 Mitchell ble produsert i flere varianter, mange av disse for angrep på bakke- og sjømål. Disse hadde ekstra bestykning i nesen, noen også en 75-millimeter kanon. I alt ble omkring 10 000 B-25 av alle varianter produsert mellom 1940 og 1945.

Varianten B-25H Mitchell, brukt til angrep mot bakke- og sjømål, var utstyrt med to Wright R-2600 fjortensylindrede stjernemotorer, hver med en ytelse på 1700 hestekrefter. Flyet var utsrustet med en 75-millimeter kanon, fjorten 12,7-millimeter mitraljøser, og kunne bære opptil åtte raketter under vingene eller en bombelast opptil 1361 kg.

• Vingespenn: 20,60 meter
• Lengde: 15,54 meter
• Maksimal startvekt: 16 351 kg
• Topphastighet: 443 kilometer i timen ved 13 000 fot (3960 meter)

• andre verdenskrig
• luftmakt
• bombefly
• fly

• Scutts, Jerry (2001). North American B-25 Mitchell. The Crowood Press Ltd
• Johnsen, Frederick A. (1997). North American B-25 Mitchell. Speciality Press and Wholesalers