Miljøstiftelsen Bellona
Navn etter gudinnen Bellona.
Bellona er en stiftelse som arbeider for løsninger på miljø- og klimaproblemer. Stiftelsen har hovedkontor i Oslo, og kontorer i Brussel, Murmansk og St. Petersburg.
Bellona ble grunnlagt i 1986. Frederic Hauge var en av stifterne, og har siden vært Bellonas frontfigur. Organisasjonen hadde 57 medarbeidere i 2021. Bellona henter sine inntekter fra samarbeid med næringslivet, frivillige donasjoner og statlige midler.
Bellona ble startet av miljøaktivister med bakgrunn fra tradisjonelle miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom. Grunnleggerne mente at en ny ideell stiftelse ville være mer fleksibel og få mer gjennomslag enn de store, medlemsbaserte organisasjonene som dominerte miljøbevegelsen på den tida, og som de opplevde som ineffektive og tungrodde. Uten et medlemsdemokrati å svare til kunne stifterne selv prioritere hva de synes var viktig.
Unge Bellona-aktivister okkuperer miljøvernminister Sissel Rønbechs kontor med død fisk for å tvinge fram strengere miljøkrav til gruveselskapet Titania i Jøssingfjord. Fra venstre: Yngve Kristiansen, Ellen Hofsvang, Rune Haaland og Frederic Hauge.
De første årene jobbet stiftelsen mye med å avdekke ulovlige og helsefarlige miljøutslipp fra industri og næringsliv i Norge. Bellona hadde en aksjonsform som fikk mye oppmerksomhet fra media. De kledde seg i oransje kjeledresser og ble i mediene ofte beskrevet som «vaktbikkjer» i miljøets tjeneste. Flere ganger gravde de opp bortgjemt miljøfarlig avfall med journalister på slep, eller avslørte miljø- og helseskadelige utslipp fra fabrikker og industrianlegg. De anmeldte bedriftene det gjaldt. Noen av aksjonene som fikk mye oppmerksomhet var mot biokjemikalieprodusent Borregaard i Sarpsborg, Norsk Hydros anlegg på Herøya og i Notodden, og gruveselskapet Titania i Jøssingfjorden.
Bellona okkuperte kontoret til miljøvernminister Sissel Rønbeck to ganger for å presse myndighetene til å vedta strengere utslippskrav. De samarbeidet også med andre miljøorganisasjoner, som da de sammen med Natur og Ungdom reiste langs kysten fra Moss til Kristiansand i egen båt for å skape oppmerksomhet rundt kystforurensning og kartlegge miljøsituasjonen langs kysten. Organisasjonen bidro slik til økt bevissthet rundt både miljøkriminalitet spesielt, og miljøkampen generelt.
På 1990-tallet begynte Bellona å jobbe mer med miljøvern også utenfor Norges grenser, spesielt i Russland og nordområdene. Bellonas arbeid i Russland har vært konsentrert rundt å kartlegge radioaktiv forurensning, og å påvise dårlig sikring av kjernekraftverk og atomavfall. Organisasjonen har fått stor oppmerksomhet for dette arbeidet internasjonalt, for eksempel da de avdekket dumping av radioaktivt avfall i Barents- og Karahavet i 1992, eller da de i 1994 tok seg inn gjennom et usikret gjerde rundt et atomanlegg i Sibir for å dokumentere den dårlige sikringen.
I 1996 ble en av Bellonas medarbeidere i Russland, Aleksandr Nikitin, arrestert av den russiske sikkerhetstjenesten FSB, og siktet for forræderi i form av spionasje. Bakgrunnen var at Nikitin hadde bidratt til en Bellona-rapport om atomkraftsikkerhet i den russiske Nordflåten, en gren av den russiske marinen. Mye av Bellonas ressurser de neste fire årene ble brukt på å forsvare Nikitin i det russiske rettsvesenet. Han ble frikjent i russisk høyesterett i 1999, og fortsatte å jobbe for Bellona i Russland. For sitt arbeid med miljøproblemene i Nordvest-Russland og arktiske marine miljøer ble Bellona i 2000 tildelt Nordisk råds natur- og miljøpris.
Det var også på 1990-tallet at Bellona startet arbeidet sitt inn mot EUs organer. I 1994 åpnet Bellona et kontor i EU-hovedstaden Brussel. De første årene gikk mye av arbeidet ut på å opplyse og advare om dårlig sikring av atomavfall i Russland, og jobbe for at EU og deres medlemsland skulle gjøre noe med dette. Etter hvert begynte Brussel-kontoret i større grad å jobbe med klimaspørsmål. Spesielt har Bellona drevet mye lobbyvirksomhet for å utvikle og fremme såkalt CO 2 -håndtering. Det vil si utviklingen av teknologi som kan kutte CO2-utslipp.
Bellona har vært representert i EUs ekspertgruppe for CO2-håndtering, ZEP, siden den ble etablert i 2005. Gruppen består av representanter fra forskning, industri og organisasjoner, og jobber for å kutte CO2-utslipp fra store utslippskilder som tungindustri og kraftverk.
I dag dreier store deler av Bellonas arbeid seg om kampen mot klimaendringene. Bellonas tilnærming er teknologioptimistisk, det vil si at de mener at løsningene på klimaendringene finnes i å utvikle teknologi som kan kutte klimagassutslipp. Stiftelsen jobber for eksempel for å fremme fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering som fangst og lagring av CO 2.
Bellona har også vært en ivrig forkjemper for elektriske biler. I 1989 kjøpte Bellona en av Norges første el-biler, en ombygd Fiat, sammen med medlemmene i den populære popgruppa A-ha. Bellona kjørte flere ganger ulovlig gjennom bomringer og nektet å betale bøtene, fordi de mente el-biler burde få fordeler som gratis bomring og gratis parkering. I 2009 var Frederic Hauge en av landets første eiere av den elektriske sportsbilen Tesla Roadster, og i 2013 kjøpte han Europas første Tesla S.
I 1993 aksjonerte Bellona for første gang mot oljeboring i Barentshavet ved å legge seg i veien for Shell-plattformen Ross Rigg med sin egen båt. Samme år forsøkte de å stanse Statoils leteboring i området ved å melde den inn for namsmannen, men tapte saken. Bellona har siden jobbet for å begrense oljeboring i nord, kanskje aller tydeligst i kampen for å stanse oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, sammen med resten av den norske miljøbevegelsen. Bellona mener grensen for oljeboring i nord bør gå sør for Lofoten, både av hensyn til fisken og miljøressursene i havet, og fordi mer oljeutvinning vil føre til enda sterkere klimaendringer.
I 1998 lanserte Bellona et samarbeidsprogram med næringslivet som de kalte B7-programmet. Bellona har gjennom dette programmet gjort avtaler med flere av landets største bedrifter, og vært med på å jobbe fram flere foregangsprosjekter på miljøløsninger hos disse. Samarbeidet har også vært en måte for Bellona å finansiere sine aktiviteter.
Samarbeidsprogrammet er også illustrerende for hvordan Bellona endret strategi utover på 1990-tallet. Stiftelsen har jobbet stadig tettere sammen med stat og næringsliv for å utvikle og fremme ulike miljø- og klimaløsninger i stor skala. Fra å ha et image som vaktbikkjer i oransje kjeledresser, er de i stadig større grad blitt sett på som dresskledde konsulenter for stat og næringsliv.
Bellona har fått kritikk for å være «kjøpt og betalt» av næringslivet og staten. Kritikere hevder at stiftelsens utstrakte samarbeid med ulike selskaper går utover deres troverdighet og integritet i miljø- og klimaspørsmål. Bellona mener selv at samarbeid med næringslivet må til hvis de skal få gjennomslag i miljø- og klimakampen, og at de fortsatt spiller rollen som vaktbikkje overfor selskaper og stat når det trengs.
I 2002 startet flere tidligere Bellona-medarbeidere en ny miljøstiftelse, Zero Emission Resource Organisation, oftest bare kalt ZERO. De er like Bellona i mye, men er mer spisset inn på kun klimaspørsmålet.
I 2018 gikk hele den daværende ledelsen av Bellona av etter uenighet med grunnlegger Frederic Hauge om hvordan stiftelsen skulle utvikles videre. Hauge ble værende i organisasjonen og en ny ledergruppe ble valgt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.