Faktaboks

Offisielt navn
Federated States of Micronesia (FSM)
Norsk navn
Mikronesiaføderasjonen
Uttale
mikronˈesiaføderasjonen
Etymologi

‘de små øyer’

Hovedstad
Palikir
Statsform
Republikk tilknyttet USA
Statsoverhode
Wesley Simina
Landareal
700 km²
Totalareal
700 km²
Innbyggertall
104 800 (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Engelsk
Religion
Protestantisk og katolsk kristendom
Nasjonaldag
3. november
Valuta
US dollar à 100 cents
Flagg
Riksvåpen
Mikronesiaføderasjonen, plassering
Mikronesiaføderasjonen (mørkegrønt) ligger i Oseania (lysegrønt).
Mikronesiaføderasjonen, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Mikronesiaføderasjonen med naboland rundt, kart
Mikronesiaføderasjonen og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Mikronesiaføderasjonen er en føderal republikk i Oseania som består av de sentrale og østlige delene av øygruppen Karolinene i Stillehavet omtrent 1000 kilometer nordøst for Ny-Guinea. Mikronesiaføderasjonen består av 607 små øyer og atoller som strekker seg øst-vest over om lag 2900 kilometer.

Øyene er inndelt i fire delstater, Chuuk, Pohnpei, Kosrae og Yap. Mikronesiaføderasjonen ligger i et havområde som er fem ganger større enn Frankrike.

Hovedstad er Palikir. Befolkningen er på 104 800 innbyggere (2021 estimat).

Mikronesiaføderasjonens nasjonalsang er ‘Patriots of Micronesia’.

Geografi og miljø

Mikronesiaføderasjonen (hovedkart

Mikronesiaføderasjonen

Av /Store norske leksikon ※.

Den største øya er Pohnpei (tidligere Ponape), med hovedstaden Palikir, og utgjør nesten halvparten av Mikronesiaføderasjonens landareal. Pohnpei, Khosrae (tidligere Kosaie) og øyene i Chuuk-lagunen (tidligere Truk) er fjellrike og av vulkansk opprinnelse. De andre øyene er flate koralløyer.

Klimaet er tropisk med varme og høy luftfuktighet hele året. Det er mye nedbør, særlig i øst. Området er blant de med mest nedbør i verden. Øyene rammes av orkaner (juni-desember) og tørke.

De eneste stedegne pattedyr er seks arter av flaggermus. Flere pattedyr er innført. Det er mer enn 30 hekkende sjøfuglarter. I havet lever flere hvalarter, fire havskilpaddearter og mer enn 1000 fiskearter.

På de høyere øyene i Mikronesiaføderasjonen gir den store nedbøren og det rike vulkanske jordsmonnet vekstgrunnlag for tett regnskog. På atollene er palmer samt tropiske busker og trær de viktigste vegetasjonsformene.

Folk og samfunn

Det er ni etniske mikronesiske og polynesiske folkegrupper. Det har vært innvandring hovedsakelig av japanere, kinesere og filippinere. Stor utvandring har gitt en negativ flyttebalanse. Omkring 100 øyer er bebodd. 50 prosent av befolkningen bor på Chuuk. Weno er største by.

Det finnes ikke noe offisielt språk. Engelsk brukes mest; i tillegg er det ni austronesiske språk.

Det er ingen offisiell religion. De fleste er katolikker (53 prosent) og protestanter (42 prosent).

De fire hovedøyene har hver sin internasjonale flyplass.

Stat og politikk

Mikronesiaføderasjonen er en føderal republikk med en fri tilknytning til USA. Øyene deles i fire grupper som utgjør delstater.

Det mangler formelle politiske partier. Det er et ettkammerparlament med 14 medlemmer, fire velges av delstatene. Parlamentet sitter i fire år.

Delstatene, som har en høy grad av selvstyre med egne forfatninger, valgte delstatsforsamlinger og guvernører. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef.

Rettsvesenet omfatter delstatlige retter og en høyesterett.

Utenrikspolitikken ligger nær opp til USAs utenrikspolitikk. USA har ansvaret for forsvaret. Mikronesiaføderasjonen er medlem av blant annet FN og Pacific Islands Forum.

Historie

Mikronesia ble trolig befolket fra det østlige Melanesia for cirka 3000 år siden. De første europerne som besøkte øyene var portugiseren Diego da Rocha som besøkte to av øyene i 1527. Disse øyene fikk navnet Karolinene etter kong Karl 2 av Spania 1686. Spania tok kontroll over øyene i 1886 og solgte dem til Tyskland i 1899. Japan overtok øyene i 1914 og i 1944-1945 inntok amerikanske styrker områdene.

I 1947 ble øyene et territorium under FN administrert av USA. Karolinene fikk selvstyre under navnet Mikronesiaføderasjonen i 1979.

3. november 1986 oppnådde øyene selvstendighet og grunnla en suveren stat med en avtale om fri assosiasjon med USA (Compact of Free Association).

Den opprinnelige avtalen om fri assosiasjon innebar at USA bidro med økonomisk støtte for å «bistå utviklingen til å bli en økonomisk og politisk uavhengig stat». Til gjengjeld fikk USA tilgang til områder for militære formål. Flyt av handelsvarer mellom de to nasjonene føres tollfritt, og borgere av Mikronesiaføderasjonen kan flytte til, bo, studere og arbeide visumfritt i USA. Ifølge avtalen er føderasjonen en suveren, selvstyrende stat, men utenrikspolitikken skal føres etter «nære konsultasjoner» med USA.

I mai 2023 ble den sist reviderte avtalen mellom USA og Mikronesiaføderasjonen signert. Denne skal gjelde frem til 2043 og innebærer blant annet en økonomisk avtale der USA forplikter seg til å bidra med omtrent 3,3 millioner dollar i assistanse gjennom perioden, og der borgere av Mikronesiaføderasjonen kan fortsette å bo og arbeide i USA uten krav til visum eller oppholdstillatelse. Til gjengjeld har USA rettigheter til å drive sikkerhetspolitisk arbeid i områdene med avtale om fri assosiasjon. USA har avtale om fri assosiasjon også med Marshalløyene og Palau.

Økonomi og næringsliv

Grunnlaget for økonomien er økonomisk bistand fra USA gjennom avtalen om fri assosiasjon, en voksende fiskeindustri, økende turisme og jordbruk samt fiske til selvforsyning. Bistanden fra USA er blitt gradvis redusert siden 1986. Offentlig virksomhet er viktigste drivkraft i økonomien.

Fisk er den viktigste naturressursen. Jordbruket drives nesten bare for selvforsyning, dekker 60 prosent av landets behov og sysselsetter nærmere halvparten av innbyggerne; viktigste produkter er bananer, kopra, kassava, søtpoteter og pepper. Industrien er svært lite utviklet og hovedsakelig basert på kokosnøttprodukter. På Kosrae finnes en fiskeforedlingsbedrift. Håndverksproduksjonen er liten. Veksten i privat sektor er langsom.

Store avstander hemmer næringsutviklingen.

Mesteparten av importen (blant annet ferdigvarer, matvarer og medisiner) er fra USA. Viktigste eksportland er USA og Japan.

Kunnskap og kultur

Det er obligatorisk 8-årig grunnskole fra barna er 6 år og en videregående skole delt i 2 + 2 år. Det finnes en lærerhøyskole i Pohnpei (Community College of Micronesia, grunnlagt i 1970) og Micronesia Maritime and Fisheries Academy på Yap (åpnet 1990).

Det utgis fire aviser, to fjortendaglige og to månedlige.

Det statlige kringkastingsselskapet har regionale sendinger i fire kanaler. Det er ett statlig og tre kommersielle fjernsynsselskap.

Mikronesiaføderasjonens film, kunst og litteratur er lite bemerket internasjonalt. Danseritual-tradisjonene er blitt trukket inn i teaterkulturen som har fått økt oppmerksomhet.

Mikronesiaføderasjonen og Norge

Det er ingen norsk utenriksstasjon i Mikronesia, og føderasjonen er ikke representert i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg