Mikhail Mikhajlovitsj Prisjvin

russisk forfatter. Som student i Riga ble han arrestert for revolusjonær virksomhet; senere utdannet som agronom i Leipzig 1902. På lange reiser og vandringer i Nord-Russland, Sentral-Asia og Det fjerne Østen fikk han intimt kjennskap til natur og dyreliv, som han skildret i en mengde ypperlige skisser og fortellinger. Nevnes kan I de uskremte fuglers land (1907), Kolobok (1908), Den sorte araber (1912), Berendejs kilder (1925) og Solens spiskammer (1945). Kurymusjka (1924), utvidet utg. Kasjtsjej's kjede (1930), er selvbiografisk. Selv om han har vært lite internasjonalt kjent, har Prisjvin alltid vært avholdt i hjemlandet, både fordi han bevarte sin kunstneriske integritet under Stalin, og fordi hans tro på naturen og på nødvendigheten av å forstå den representerer et alternativ til sovjetstatens rovdrift på naturressursene.