Mikhail Ivanovitsj Glinka

russisk komponist. Studerte i Italia, Wien og Berlin. Skapte med operaene Livet for tsaren (1836) og Ruslan og Ludmila (1842) den nasjonale russiske opera. Med orkesterfantasien Kamarinskaja (1848) la han etter Tsjajkovskijs utsagn grunnlaget for den kommende russiske symfonikk. Videre skrev han en rekke andre symfoniske verker, to strykekvartetter (1824, 1830), en septett (1824), en sekstett (1832), en klavertrio (1832), en sonate for fiolin og klaver (1825–28) og en rekke klaverstykker og vokalverker. Glinka er kalt «den russiske musikks far», og ved sin interesse for den gamle russiske kirkesang og folkemusikk fikk han avgjørende innflytelse bl.a. på den nyrussiske skole. Han var den første russiske komponist som oppnådde verdensberømmelse.

Videre lesning

• Anbefalt litteratur