født i Kiev, russisk forfatter. Utdannet lege, noe som gjenspeiles i mye av det han skrev. Gav i borgerkrigsromanen Den hvite garde (1924) og skuespillversjonen Familien Turbins dager (1926) en sympatisk skildring av «hvite» offiserer, som vakte stor oppsikt. Novellesamlingen Djavoliada (1925) ble stemplet som kontrarevolusjonær. Hundehjertet: en uhyrlig historie (norsk overs. ved E. Egeberg, 1996), også fra 1925, ble først utgitt i USA 1968, i Russland 1988. Etter lang taushet kom bl.a. de litteraturhistoriske skuespillene Molière (1936) og Pusjkins siste dager (oppført 1943). Etter at Bulgakov ble «rehabilitert» på den annen forfatterkongress 1954, er hans tidligere verker igjen blitt utgitt. Et etterlatt manuskript til romanen Mesteren og Margarita ble offentliggjort 1966–67, i fullstendig form i Tyskland 1969. Romanen utspiller seg i to plan, et grotesk-fantastisk som skildrer livet i slutten av 1920-årenes Moskva, og et historisk-mytisk som skildrer Kristus for Pilatus og påskeukens videre begivenheter. I parallellføringen av de to plan gis en dyptloddende analyse av forræderiets, maktens og det ondes problem. I hjemlandet blir Mesteren og Margarita (fullstendig norsk overs. ved E. Egeberg 1995, først oversatt 1967 av M. Nag) i dag ansett som den viktigste romanen i russisk 1900-tallslitteratur, og Bulgakov anerkjennes nå som en av århundrets fremste russiske prosaforfattere.
Mikhail Afanasjevitsj Bulgakov
- Død
- 1940.0.0
- Født
- 1891.0.0
- Uttale
- bulgˈakov