Mikael. Erkeengelen Mikael i kamp med dragen. Tresnitt av Albrecht Dürer, fra serien Apokalypsen, 1498.
Mikael – erkeengel, en av de fire (sju) erkeengler i senjødedommen, ble regnet som englenes høvding og en særlig beskytter av Israel (Dan 10; 12,1; 1 Henok 9,1; 20,5; 40,9). Mikael er også omtalt i Dødehavsrullene. Han skulle lede de rettferdige til paradis og forkynne oppstandelsen med hornsignaler og seire i den siste kamp med Satan (Åp 12,7 ff.). Mikaels minnedag, Mikkelsmesse, er i den romersk-katolske og den lutherske kirke 29. september. I islam heter han Mikail. Navnet er et populært jødisk navn i persisk tid og senere vanlig personnavn. Eng. form Michael, fr. Michel, sp. Miguel, slaviske språk Mihail.
Mikael er i det kristne Europa særlig blitt dyrket som soldaters og ridderes skytshelgen, og kom til å spille en stor rolle i middelalderens folketro. Mikael og draken var et hyppig motiv i kristen kunst; man ser ham også fremstilt med en vekt (som den som veier sjelene), egentlig et gammelegyptisk Osiris-motiv; derfor heter han i Draumkvedet Sankte Såle-Mikkjel.