Faktaboks

Miguel Hidalgo

Miguel Hidalgo y Costilla

fullt navn: Miguel Gregorio Antonio Francisco Ignacio Hidalgo-Costilla y Gallaga Mandarte Villaseñor

Uttale
mig'el iðˈalγå
Født
1753, Pénjamo, Guanajuato, Visekongedømmet Ny-Spania (nå Mexico)
Død
1811, Chihuahua, Visekongedømmet Ny-Spania (nå Mexico)

Miguel Hidalgo var en meksikansk uavhengighetsforkjemper, kjent som «den meksikanske uavhengighetens far». Mexicos nasjonaldag 16. september stammer fra Hidalgos første erklæring om landets uavhengighet fra Spania.

Bakgrunn

Hidalgo var katolsk prest av utdannelse og høyt respektert i intellektuelle kretser. Noen av Hidalgos aktiviteter førte ham i konflikt med spanske koloniadministratorer, og ved flere anledninger ble han etterforsket av den spanske inkvisisjonen. I 1808 ble Spania invadert av franske tropper, og Napoleon I Bonaparte avsatte kong Ferdinand 7 til fordel for den franske keiserens bror, Joseph Bonaparte. I Mexico ble det dannet hemmelige samfunn – noen støttet Ferdinand, andre foreslo uavhengighet fra Spania. Hidalgo tilhørte en gruppe som kjempet for uavhengighet i San Miguel (San Miguel de Allende), nær byen Dolores Hidalgo. Da plottet kom spanjolene for øret, ble flere medlemmer arrestert.

16. september 1810 ringte Hidalgo kirkeklokken i Dolores for å kunngjøre revolusjon mot spanjolene. Talen, senere kjent som «Grito de Dolores», var ikke bare en oppmuntring til opprør, men et rop om rasemessig likestilling og omfordeling av landeiendom.

Opprør og nederlag

I 1810 reiste han et opprør. Sammen med tusenvis av urfolk og mestiser marsjerte Hidalgo ut fra Dolores, erobret byen Guanajuato og andre byer vest for Mexico by. Snart var Hidalgo ved hovedstaden, men han nølte og muligheten gikk tapt. Flere var blitt skremt av muligheten for sosial omveltning og støttet undertrykkelsen av opprøret. Etter hans nederlag ved det avgjørende slaget ved Calderón-broen utenfor Guadalajara 17. januar 1811 flyktet Hidalgo nordover i håp om å nå USA. På veien ble han tatt, sendt til Chihuahua for rettssak og henrettet ved skyting. Hodene til de fire hovedaktørene bak uavhengighetsopprøret – Miguel Hidalgo, Ignacio Allende, Juan Aldama og José Mariano Jiménez – ble sendt til Guanajuato og fremvist i jernbur til skrekk og advarsel. Her hang hodene i hele ti år, fram til Mexico fikk sin uavhengighet i 1821.

Ettermæle

16. september, dagen Miguel Hidalgo holdt sin berømte talte i Dolores, er nasjonaldagen i Mexico. Siden 1821 har det vært en årlig tradisjon at presidenten i Mexico ringer med den samme kirkeklokken Hidalgo brukte i 1810 og gjentar hans tale fra balkongen i nasjonalpalasset i Mexico by, kvelden før nasjonaldagen.

Delstaten Hidalgo er oppkalt etter ham, og byen Dolores (i dag Dolores Hidalgo) har status som «uavhengighetens vugge».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg