Michel de Ghelderode

De Ghelderode kom fra en konservativ og kristen familie og fikk sin utdannelse på katolske skoler. Han oppgav tidlig sin barnetro, men ble likevel sterkt preget av tankene om synd og fortapelse som han hadde møtt hjemme. Deler av den kristne forestillingsverden spiller derfor en viktig rolle i hans dikteriske univers. Under påvirkning av blant annet litterær ekspresjonisme skapte han i mellomkrigstiden en rekke dramaer som var forankret i flamsk kulturtradisjon. De Ghelderode var forholdsvis lite påvirket av fransk diktning, men man har sammenliknet hans syn på teateret med ideer man finner hos den franske teaterteoretikeren Antonin Artaud. Han blir også sett på som en forløper for moderne absurdistiske dramatikere som Eugène Ionesco og Samuel Beckett.

De Ghelderodes dramatikk forener realisme, barokk voldsomhet og følsom poesi. Han har hentet viktige impulser fra litteraturen og billedkunsten i senmiddelalderen. Stundom bruker han også elementer fra dadaismens litteratur og fra samtidens «music-hall». Skuespillene hans har en rik og frodig dialog, men han legger også stor vekt på visuelle og sceniske elementer.

Både i skuespill og i fortellinger behandler de Ghelderode spørsmål omkring opprør og revolusjon, men det virker som han ikke har tro på at en revolusjon vil lede til noe godt. Det livssyn som gjennomsyrer hans verk er preget av dyp pessimisme og av skepsis overfor overleverte verdier.

De Ghelderode skrev over seksti skuespill. I tillegg kommer en rekke stykker for dukketeater. Blant skuespillene kan nevnes La Mort du Docteur Faust (1926, «Doktor Fausts død»), Don Juan (1928), Fastes d'Enfer (1929, «Pomp og prakt i helvete»), Barabbas (1931), Sire Halewijn (1932) og Hop Signor (1942). Flere av stykkene hans ble først utgitt på flamsk. Dette gjelder blant annet et hovedverk som Images de la vie de Saint François («Bilder fra sankt Franciskus' liv»), som ikke kom ut i sin opprinnelige språkform før i 1995. De Ghelderode skrev også dikt, fortellinger og interessante erindringer. Blant fortellingene kan nevnes Sortilèges et autres contes crépusculaires (1940, «Tryllerier og andre skumringshistorier»).

De Ghelderodes verk har oppnådd stor anerkjennelse i Belgia. Utenfor sitt hjemland regnes han som en viktig skikkelse for utviklingen mot teateret i vår tid. Men de enkelte verkene hans har ikke fått det samme gjennomslaget internasjonalt som de har fått i Belgia.

• Belgias litteratur
• Modernisme - litteratur