Michel Tremblay

Tremblays bøker har gjerne et selvbiografisk preg, men forfatteren skriver mer om sin nærmeste familie enn om seg selv. Særlig har hans mor, og hennes kamp for å finne sin plass i et autoritært og mannsdominert samfunn, vært en viktig inspirasjonskilde for ham. I flere av de mest kjente stykkene hans finnes bare kvinneroller. Litterært har han fått impulser fra absurdismens teater på 1950- og 1960-tallet, i første rekke fra Samuel Beckett. Men han har også etter hvert blitt stadig mer opptatt av teater fra tidligere århundrer, blant annet av antikkens tragedie og komedie og av de russiske dramatikerne Nikolaj Gogol og Anton Tsjekhov.

Tremblays kanskje mest kjente stykke, Les Belles-Sœurs (1968, «Svigerinnene»), ble først nektet oppført fordi personene snakket Joual (muntlig Québec-dialekt). Men han har etter hvert fått en så sentral posisjon at han har kunnet behandle svært kontroversielle emner og bruke en folkelig uttrykksform som før ikke ble godtatt på den fransk-kanadiske scenen. Blant hans viktigste stykker kan nevnes A toi, pour toujours, ta Marie-Lou (1971, «Til deg, for evig, din Marie-Lou»), Hosanna (1973, «Hosianna») og Sainte Carmen de la Main (1976, «Sankta Carmen av hånden»). Disse stykkene er til dels meget dystre, mens skuespillene fra 1980- og 1990-årene, som Albertine en cinq temps (1984, «Albertine i fem tider») har en noe lysere atmosfære. I dette stykket får man korte glimt av den samme kvinnen fra hun er en livslysten og opprørsk trettiåring og til hun er blitt en resignert dame på sytti år.

Tremblay har også skrevet en lang rekke romaner. Den mest kjente er trolig La grosse femme d'à côté est enceinte (1978, «Den tykke damen ved siden av er gravid») Senere har han utgitt flere romanserier, samt bøker med fantasy- og science-fiction-preg. Han har også skrevet filmmanus og arbeidet med musikkteater. Erindringsbøker har etter hvert blitt en viktig del av forfatterskapet hans.

• Canada – franskspråklig litteratur