fransk filosof, sentral teoretiker innenfor strukturalismen. Professor i filosofi i Clermont-Ferrand 1964–68. Siden i Paris, først i Vincennes og fra 1970 ved Collège de France.
Verker
I 1961 kom Histoire de la folie à l'âge classique (norsk overs. Galskapens historie, 1973), hvor han diskuterer skillet mellom galskap og fornuft slik det ble etablert på 1600-tallet. Naissance de la clinique, une archéologie du regard médical (1963) fortsetter og utdyper dette prosjektet, og begge disse bøkene har hatt stor betydning for moderne psykiatri. I Les Mots et les Choses (1966) behandles forholdet mellom ordene og de objektene de refererer til. L'Archéologie du Savoir (1969) er et forsøk på å analysere og forklare de forskjellige epokers kunnskapsorganisering, samtidig som Foucault her reflekterer over sitt eget prosjekt: å sette spørsmålstegn ved temaene og metodene i idéhistorien. I Surveiller et punir (1975, norsk overs. Det moderne fengsels historie, 1977) tar han opp fengselsvesenets utvikling og bakgrunnen for det han kaller det «disiplinære» samfunn eller «overvåkningssamfunnet». Foucaults siste større prosjekt var en stort anlagt seksualitetens historie. Av denne ble to bind fullført. Foucault skrev også om litteraturteori, særlig viktig er L'ordre du Discours, som drøfter «myten om forfatteren».
Foucault har fått svært stor betydning, bl.a. fordi han kombinerte elementer fra vitenskaper som tradisjonelt er blitt oppfattet som uavhengige, og fordi han understreket hvordan ikke bare samfunnet, men også vitenskapen, virker undertrykkende. Både som samfunnsforsker og som litteraturkritiker ønsket han å trekke frem skikkelser som ble gjort stemmeløse av vitenskapens normalitetsbegrep.