Stadion fra antikkens Messenia
Av .

Messenia var opprinnelig navn på et landskap i den sørvestlige del av Peloponnes, Hellas. Nå er det en nome (provins).

Faktaboks

Uttale
messˈenia

Her bodde i oldtiden de doriske messeniere, som hadde fortrengt en eldre befolkning. Det finnes betydelige monumenter fra mykensk tid (17. til 12. århundre fvt.), kuppelgraver, by- og palassanlegg. Mest berømt er Nestors palass ved Pylos.

Det fruktbare landet fristet spartanerne til erobring, og førte til de første tre «messeniske kriger». I den første (slutten av 700-tallet fvt.) undertvang de landet og gjorde messenerne til heloter (statsslaver). I den andre (midten av 600-tallet fvt.) og tredje (etter et jordskjelv i 464 fvt.) var mislykte opprørsforsøk.

I 369 fvt. fikk Messenia sin selvstendighet da Epameinondas slo spartanerne, grunnla hovedstaden Messene på Ithomefjellet og kalte de landflyktige messeniere tilbake. Deretter bestod Messenia som stat til den i 146 fvt. kom under romerne. Messenierne besatte på 600-tallet fvt. byen Zankle på Sicilia, det senere Messana (Messina).

I bysantinsk tid (cirka 330–1453) var Messenia rikt på kirker og klostre.

Utgravning av Nestors palass i Pylos

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg