amerikansk Merkur-sonde skutt opp 3. august 2004, ble 18. mars 2011 første sonde i kretsløp rundt den innerste planeten i solsystemet. På vei mot målet hadde Messenger tilbakelagt 15 omløp rundt Solen, eller en strekning på 7,9 milliarder kilometer. Det var gjort utstrakt bruk av gravitasjonshjelpmetoden - sonden var én gang innom Jorden, to ganger innom Venus og tre ganger innom Merkur blant annet for å bli gradvis bremset opp. Den siste og avgjørende hastighetsreduksjonen på omkring 3100 km/t ble utført med en rakettmotor som brukte 21 prosent av det medførte drivstoffet.
De eneste tidligere nærobservasjoner av Merkur var utført av USAs Mariner 10, som fløy forbi planeten tre ganger - to i 1974 og én i 1975 - før den slapp opp for drivstoff. Alt på Mariner 10 sin første forbiflyvning ble det oppdaget at Merkur har et magnetfelt. Selv om styrken kun er ca. 1 prosent av Jordens, var oppdagelsen overraskende - astronomene trodde at planeten roterte for langsomt til å utvikle en dynamoeffekt. Det ble tatt til sammen omkring 2800 bilder, der minste detalj som kunne skjelnes har en utstrekning på ca. 1 km. Men bildene dekket noe under 45 prosent av Merkurs overflate, og nå er det opp til Messenger å skaffe utfyllende informasjon.
De syv instrumentene i Messenger, hovedsakelig kameraer, spektrometre, et magnetometer og en laser-høydemåler, ble startet opp 24. mars 2011, og det første bildet overført 29. mars. Det vitenskapelige arbeidet tok til 4. april 2011.
I løpet av de tre første månedene var det overført titusener av bilder med langt bedre oppløsning enn fra Mariner 10. Målinger av overflatens kjemiske sammensetning hadde bidratt til teoriene om planetens opprinnelse og utvikling, dessuten skaffet data om topografi og magnetfelt, holdepunkter for hva som skjer i Merkurs indre. Forskerne vet nå at oppblusninger av energirike partikler i planetens magnetosfære skyldes en vekselvirkning med solvinden. Stor interesse har vært knyttet til de tyve år gamle radarobservasjonene fra bakken som kan tyde på at det under kraterbunner i evig skygge ved polene kan finnes vann i form av is selv på den innerste planeten i solsystemet. Laser-høydemålingene fra Messenger har i hvert fall vist at bunnene ligger lavt nok.