Messenger

Messenger er en amerikansk Merkur-sonde skutt opp i 2004. I 2011 ble den første sonde i kretsløp rundt denne innerste planeten i solsystemet. På vei mot målet hadde Messenger tilbakelagt 15 omløp rundt Solen, eller en strekning på 7,9 milliarder kilometer. Det var gjort utstrakt bruk av gravitasjonshjelpmetoden – sonden var én gang innom Jorden, to ganger innom Venus og tre ganger innom Merkur blant annet for å bli gradvis bremset opp. Den siste og avgjørende hastighetsreduksjonen på omkring 3100 kilometer i timen ble utført med en rakettmotor som brukte 21 prosent av det medførte drivstoffet.

De eneste tidligere nærobservasjoner av Merkur var utført av USAs Mariner 10, som fløy forbi planeten tre ganger – to i 1974 og én i 1975 – før den slapp opp for drivstoff. Alt på Mariner 10 sin første forbiflyvning ble det oppdaget at Merkur har et magnetfelt. Selv om styrken kun er cirka en prosent av Jordens, var oppdagelsen overraskende – astronomene trodde at planeten roterte for langsomt til at det ble utviklet en dynamoeffekt. Det ble tatt til sammen omkring 2800 bilder, der minste detalj som kunne skjelnes har en utstrekning på cirka en kilometer. Men bildene dekket noe under 45 prosent av Merkurs overflate, og det var opp til Messenger å skaffe utfyllende informasjon.

De syv instrumentene i Messenger, blant annet kameraer, spektrometre, et magnetometer og en laser-høydemåler, ble startet opp 24. mars 2011, og det første bildet ble overført 29. mars. Det vitenskapelige arbeidet tok til 4. april 2011.

Etterat alt drivstoff var brukt opp 24. april 2015, krasjet sonden 30. april 2015 med Merkurs overflate nær nordpolen på den siden av planeten som vender bort fra Jorden. En treffhastighet på cirka 14 000 kilometer i timen og en masse på 513 kilogram kan ha gitt et krater på størrelse med en tennisbane. I løpet av fire år og 4105 kretsløp rundt Merkur hadde sonden overført cirka ti terabyte med data og noe i overkant av 270 000 bilder til Jorden.

Av viktige resultater kan nevnes en bekreftelse på at det finnes is under overflaten på bunnen av kratre med evig skygge ved Merkurs poler, der det ble registrert temperaturer på omkring minus 173 grader Celsius. Bekreftet ble også planetens svake magnetfelt, som virkelig synes å oppstå ved en dynamoeffekt i kjernen. Og en uhyre tynn atmosfære ser ut til å dannes når atomer og molekyler slynges ut fra overflaten av solare partikler, solvinder og meteoroidetreff. Messenger var i stand til å bestemme den tynne atmosfærens sammensetning (hydrogen, helium, natrium, kalium og kalsium), og kunne følge stoffene der de ble strukket ut i en opptil to millioner kilometer lang hale av den solare vinden.

Messenger var konstruert og bygget ved Johns Hopkins-universitetets laboratorium for anvendt fysikk. Totalkostnadene, inklusive oppskytning og operasjon, er antatt å ligge i underkant av 450 millioner dollar.