Meshastelen i Louvre, Paris.
.
Lisens: fri

Meshastelen er en stele av svart basalt, som er cirka 124 centimeter meter høy og 70 centimeter bred, også kalt Moabit-steinen. Den ble funnet i 1868, og anslås å være fra midten av 800-tallet fvt. På forsiden finnes en lengre tekst som hadde store skader, men som er blitt rekonstruert slik at store deler av teksten nå kan tydes. Den er skrevet på moabitisk, et språk som er nært beslektet med hebraisk, og skriften er fønikisk (gammel-kanaaneisk).

Faktaboks

Også kjent som

Mesha-steinen, Moabit-steinen, Mesjastelen

Stelen ble reist av kong Mesha av Moab til ære for guden Kemosh (Chemosh), på et kultsted i hovedstaden Dibon (det moderne Dhiban) 20 kilometer syd for Amman.

Teksten

Teksten forteller blant annet at «Omri var konge i Israel, og undertrykte Moab i lang tid». Den fortsetter med å fortelle om Omris sønn, Akab, og at også han undertrykket Moab. Undertrykkelsen begrunnes med at moabittenes gud var sint på sitt land. Videre fortelles at kong Mesha til slutt erobret de israelittiske områdene øst for elven Jordan, og han takker sin gud, Kemosh, for seieren.

Teksten på Mesha-stelen vekket fornyet interesse da man i 1993 fant den såkalte Tel Dan-stelen, også reist på midten av 800-tallet fvt., til minne om arameernes seier over kongen av Israel (Nordriket/Samaria) og kongen av «Davids hus» (Juda rike). Denne teksten regnes av mange som et bevis på at kong David var en historisk person, kjent også utenfor bibeltekstene. En av vår tids mest kjente forskere på gamle tekster, André Lemaire, hevdet allerede i 1994 at også en av setningene (den 31ste) i den lange innskriften på Meshastelen kan inneholde formuleringen “btdwd” som han leser som «Davids hus». Det er imidlertid ikke faglig enighet om noen av disse spørsmålene.

En av hovedgrunnene er at Meshastelen brakk i flere deler etter at den ble funnet. Den ble satt sammen igjen, men de aktuelle bokstavene er uklare og vanskelige å tyde. Det ble imidertid laget at avtrykk av hele teksten før den gikk i stykker, og denne trekkes også inn i den pågående debatten, selv om den bærer preg av tidens tann. Bedre fototeknikker åpner for nye tolkninger enn det som var mulig på 1990–tallet. Lemaire er fremdeles overbevist om riktigheten av sin opprinnelige tolkning, mens andre mener den er mulig, men ikke mulig å fastslå med sikkerhet.

Mesha-stelen, i restaurert stand, står i Musée de Louvre i Paris.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Richelle Mattieu; Burlingame, Andrew: Another Look at the Mesha Stele, i Biblical Archaeology Review, spring 2023.
  • Lemaire, André: House of David” Restored Moabite Inscription, Biblical Archaeology Review, May, June 1994.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg