lovmessigheter for arv som gjelder for alle organismer, fremsatt av Gregor Mendel i 1865. De ble ikke forstått og anerkjent før i 1900, da tre forskere uavhengig av hverandre kom frem til samme resultater som Mendel. Mendels første lov sier at de arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer (senere kalt gener) som opptrer parvis og skiller lag ved dannelsen av kjønnsceller. Mendels annen lov sier at de ulike arvefaktorer fordeles uavhengig av hverandre til kjønnscellene. Det vil si at kjønnscellene alltid inneholder en representant for hvert anleggspar, men det er bare tilfeldigheter som avgjør hvilke som kommer sammen i samme kjønnscelle. Arvelighetsforskningen har utredet en rekke andre lovmessigheter uten at disse er blitt formulert som «lover» tilegnet en bestemt oppdager. Se også genetikk.