Faktaboks

Menachem Begin
Uttale
bˈegin
Født
16. august 1913, Brest-Litovsk, nå Brest (Hviterussland)
Død
9. mars 1992, Tel Aviv, Israel
Menachem Begin
Menachem Begin var den første statsministeren i Israel som ikke kom fra Arbeiderpartiet.
Menachem Begin
Av /AP/NTB.
Menachem Begin, Jimmy Carter og Anwar al-Sadat
Menachem Begin, Jimmy Carter og Anwar al-Sadat foran fet hvite hus etter undertegnelse av Camp David-avtalen.
Menachem Begin, Jimmy Carter og Anwar al-Sadat
Reuters/NTB.

Menachem Begin var en israelsk politiker og vinner av Nobels fredspris. Han grunnla av partiet Herut og var leder av Likudalliansen ved etableringen i 1973. Fra 1977 til 1983 var han statsminister.

Bakgrunn

Begin ble født i daværende Brest-Litovsk i russisk Polen, i dag byen Brest i Belarus. Han ble utdannet som jurist ved universitetet i Warszawa.

Han var aktiv i den jødiske ungdomsbevegelsen Betar, formann i organisasjonen i Tsjekkoslovakia 1936 og i Polen 1939. Begin satt i arbeidsleir i Sibir 1940–41, og dro med den frie polske hær til Palestina i 1942.

Irgun Zvai Leumi

Han var leder for den jødiske geriljaorganisasjonen Irgun Zvai Leumi 1943–48. Denne geriljaen sto bak en rekke terroristaksjoner mot araberne og det britiske styret i Palestina, blant annet sprengningen av King David Hotel i Jerusalem og massakren i den arabiske landsbyen Deir Yassin, hvilket førte til at Begin ble etterlyst som terrorist av britene.

Politisk karriere

Begin var medlem av nasjonalforsamlingen Knesset 1948–83, og leder for den konservative opposisjonen der 1949–67 og 1969–77. Fra 1967 til 1970 var han minister uten portefølje i Golda Meirs samlingsregjering. Han grunnla Herut-partiet, og ble leder for Likudalliansen i 1973.

Begin var statsminister fra 1977 til 1983, da han gikk av på grunn av dårlig helse, og trakk seg tilbake fra det offentlige liv.

Begin ble i 1978 tildelt Nobels fredspris sammen med Egypts president Anwar al-Sadat for deres arbeid for fred mellom Israel og Egypt. Begin stod som statsminister ansvarlig for invasjonene i Libanon 1978 og 1982, og var kompromissløs overfor palestinerne og PLO, til tross for fredsavtalen med Egypt.

Han utga blant annet boken Hvite netter – en sovjetfange forteller (norsk utg. 1980).

Eksterne lenker

Litteratur

  • Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg