Menachem Begin

Begin ble født i daværende Brest-Litovsk i russisk Polen, i dag byen Brest i Belarus. Han ble utdannet som jurist ved universitetet i Warszawa.

Han var aktiv i den jødiske ungdomsbevegelsen Betar, formann i organisasjonen i Tsjekkoslovakia 1936 og i Polen 1939. Begin satt i arbeidsleir i Sibir 1940–41, og dro med den frie polske hær til Palestina i 1942.

Han var leder for den jødiske geriljaorganisasjonen Irgun Zvai Leumi 1943–48. Denne geriljaen sto bak en rekke terroristaksjoner mot araberne og det britiske styret i Palestina, blant annet sprengningen av King David Hotel i Jerusalem og massakren i den arabiske landsbyen Deir Yassin, hvilket førte til at Begin ble etterlyst som terrorist av britene.

Begin var medlem av nasjonalforsamlingen Knesset 1948–83, og leder for den konservative opposisjonen der 1949–67 og 1969–77. Fra 1967 til 1970 var han minister uten portefølje i Golda Meirs samlingsregjering. Han grunnla Herut-partiet, og ble leder for Likudalliansen i 1973.

Begin var statsminister fra 1977 til 1983, da han gikk av på grunn av dårlig helse, og trakk seg tilbake fra det offentlige liv.

Begin ble i 1978 tildelt Nobels fredspris sammen med Egypts president Anwar al-Sadat for deres arbeid for fred mellom Israel og Egypt. Begin stod som statsminister ansvarlig for invasjonene i Libanon 1978 og 1982, og var kompromissløs overfor palestinerne og PLO, til tross for fredsavtalen med Egypt.

Han utga blant annet boken Hvite netter – en sovjetfange forteller (norsk utg. 1980).

• Nobelstiftelsens nettsider om fredsprisen 1978

• Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0