Melkeveisystemet

Skjematisk tegning av Melkeveisystemet sett fra siden. Solsystemets beliggenhet cirka 26 000 lysår fra sentrum er merket med en liten gul sol med ring rundt i figurens venstre del. De stiplede ellipsene angir henholdsvis den tynne skiven, den tykke skiven, den sentrale fortetningen og haloen. Den heltrukne tynne blå streken antyder det samlede synsinntrykket en utenforstående iakttaker ville få av galaksen. Den tykke linjen i Melkeveiens plan angir sjiktet av gass og stoff, og den fylte gule sirkelen midt i bildet Melkeveiens sentrum. De lyserøde prikkene rundt omkring angir beliggenheten til et antall kuleformede stjernehoper.

Av /Store norske leksikon ※.
Melkeveien
Kunstnerisk fremstilling av Melkeveien som viser navnene på de forskjellige spiralarmene. Solen (merket Sun i bildet) befinner seg i Orionarmen (merket Orion Spur).
Av .
Lisens: CC BY 4.0
Melkeveien ses som en dominerende bueformet struktur på den klare, mørke nattehimmelen til ESO’s Extremely Large Telescope som blir bygget på Cerro Armazones, 3046 meter over havet, på ørkenplatået Atacama i Chile.
.

Melkeveien, også kalt Melkeveisystemet og Vinterbrauta, er vår galakse. Det er et omfattende system som består av rundt 300 milliarder stjerner, med Solen som én blant disse, samt store mengder gass, støv og mørk materie.

Melkeveien er over ti milliarder år gammel, mer enn det dobbelte av solsystemets alder. Melkeveien danner sammen med de Magellanske skyer et trippelsystem. De hører, sammen med blant annet Andromedagalaksen, til en større enhet kalt Den lokale gruppe, som består av rundt 50 galakser.

Størrelse og struktur

Ved hjelp av stjernetellinger (den første foretatt av William Herschel i 1784) og ut fra fordelingen av spesielle himmelobjekter, kan man bestemme Melkeveiens form og struktur.

Melkeveien er en stavspiralgalakse som roterer med armene slepende etter. Bare sentralområdet roterer som et stivt legeme. Stjernenes omløpstid øker med avstanden fra sentrum.

Melkeveien består hovedsakelig av tre komponenter: Galakseskive, halo og mørk materie-halo.

Den roterende galakseskiven har en diameter på rundt 100 000 lysår, og består av relativt unge, lyssterke blå og hvite stjerner, åpne stjernehoper, stjernetåker, gass og støv. Unge stjerner er ekstra konsentrert i spiralarmene. Selve skiven er bare rundt 1000 lysår tykk.

Haloen er lyssvak og sfærisk, og består hovedsakelig av gamle stjerner, kulehoper og gass. Kulehopene tar ikke del i Melkeveiens rotasjon. Tykkelsen av det sentrale partiet i galaksen, som danner en utbulning, er cirka 5 000 parsec eller 16 000 lysår.

De unge stjernene i galaksen, som klassifiseres som ekstrem populasjon I, utgjør bare en liten del av Melkeveiens stjerner. Det store flertallet av stjernene har alder på noen milliarder år. Disse gamle stjernene (populasjon II) er sterkt konsentrert i galaksens sentralområde, men de finnes også i galakseskiven uten noen opphopning i armene.

Rundt galaksen er det en usynlig halo av mørk materie.

I sentrum av galaksen skjuler det seg et supermassivt sort hull, kalt Sagittarius A*.

Magnetfelt

Lyset fra fjerne stjerner som er svekket av absorpsjon i den interstellare materien er polarisert. Dette viser at Melkeveien er gjennomtrengt av et storstilet magnetfelt som går langs spiralarmene og som har en gjennomsnittlig styrke på omkring en hundretusendel av det jordmagnetiske feltet.

Solsystemets plassering

Solen befinner seg i Orionarmen. Avstanden til sentrum av galaksen, som ligger i retning av stjernebildet Skytten på himmelen vår, er noe mindre enn 9 000 parsec (30 000 lysår).

Solens omløpstid rundt sentrum på 250 millioner år kalles et galaktisk år, og banehastigheten er 900 000 kilometer i timen. Sett fra Jorden sees stjernene i galakseskiven som et lysende bånd av stjerner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg