det mattlysende bånd som med uregelmessig kontur og varierende bredde strekker seg rundt himmelen meget nær langs en storsirkel gjennom stjernebildene Cassiopeia, Svanen, Ørnen, Skytten, Skorpionen, Kentauren, Sydkorset, Enhjørningen, Tvillingene, Kusken og Perseus. Intensiteten i de forskjellige partiene er sterkt vekslende, og i omtrent en tredel av dets lengde, fra Svanen på den nordlige til Kentauren på den sørlige himmel, er båndet delt i to omtrent parallelle grener.
Melkeveiens lys skyldes tallrike, tettstående svake stjerner som ikke kan sees enkeltvis med det bare øye. Med kikkert eller på gode fotografier løser Melkeveien seg opp i en sammenhengende rad av større og mindre uregelmessige stjerneskyer, gjennomvevd av lysende diffuse striper (lysende tåker) og avbrutt av mørke, stjernetomme flekker (mørke tåker). Stjernetettheten avtar sterkt fra Melkeveien mot begge sider.